TREENIGHETSTIDEN

24. søndag etter pinse

Tilbake 25. søndag etter pinse Domssøndagen/Siste søndag i kirkeåret Litteraturliste

2. rekkes tekster:

Jer. 29,4-7

Rom 13,7-8

Mark. 12,41-44

Til dagen

Dagens tekster understreker vårt ansvar som kristne i verden, vårt sosiale, kulturelle og politiske ansvar. Berggrav kaller dagen Øvrighetens søndag. Selv om flere av tekstene taler om det (f. eks. Rom. 13), trekker tekstene også i andre retninger. Jer. 29 taler i tillegg om bønn for øvrighet og folk og Mark. 12 fører tankene mot en givertjenestens søndag, eller offersøndagen. Samlende handler det denne dagen om vårt samfunnsansvar, så lenge vi er i verden skal vi leve her og ta vår del av ansvaret for fellesskapet. Kopperud setter som tema for dagen Borger av to riker. Vi møter i dag Jesus i ved offerkisten i templet, Mark. 12.

Kollektbønnen taler om vårt ansvar i samfunnet, lokalt og globalt.

Oversettelse og tekstkritikk

v. 41 - tou gazofulakiou - tempelkisten

Akkurat hva som er ment er vanskelig å vite. Kanskje de tretten trompetformede beholderne, som var plassert ved veggen i kvinnenes hall, eller skattkammeret selv, eller kanskje skal vi tenke på en beholder for gaver som var plassert i skattkammeret, men som hadde en åpning på utsiden av den. Det er ikke sikkert at Markus selv har hatt noen klar formening om hvilken skattkammer som var ment.

v. 41 - calkon - kobber, bronse

Brukt om kobbermynter generelt.

v. 42 - lepta - småmynt; - kodranthV - kvadrans, en fjerdedel

lepton var den minste mynten i romersk sammenheng. To av dem var en fjerdedel, kodranthV, fire fjerdedeler var en assurius og seksten assurier var en denar. Enkens to lepta var verdt en sekstifjerdedel av en dagslønn.

v. 44 - bion - liv, levebrød

Levebrød er den vanlige betydningen, men det kan også bety liv (se nedenfor).

Eksegese

Mark. 12,41-44 har en klar parallell i Luk. 21,1-4. Hos Markus, liksom hos Lukas, foregås denne teksten av en advarsel fra Jesus mot de skriftlærde. Den advarselen avslutter Jesus med et eksempel om hvordan de skriftlærde behandler enkene, slik er det en naturlig overgang til 12,41-44 om enkens gave. Denne linken med templet og enken kan være årsak til at fortellingen er plassert her, men det er sannsynlig at den historisk hører til her, jfr. Lukas. Noen kommentarer ser Mark. 12,38-44 som en helhet, der den siste biten er en ytterligere understrekning av advarselen mot de skriftlærde. Markusevangeliet består av to hoveddeler, 1,1-8,25 og 8,27-16,20. Den første delen tar for seg Jesu gjerninger i Galilea og strekker seg også utenfor det området. Den andre delen begynner med Peters bekjennelse, 8,27-30 og fortsetter med veien opp mot Jerusalem og Jesu siste påske der. Dagens tekst er en del av den andre delen, Mark. 11,1-13,37 av andre hoveddel. Denne delen av evangeliet handler om Jesu forkynnelse i Jerusalem. Mark. 12,41-44 avslutter Jesu forkynnelse i templet, 11,27-12,44. Avsnittets autentisitet har vært bestridt på grunn av at Jesus ikke kunne ha visst at enken ga alt hun eide og fordi at det finnes paralleller til fortellingen i jødisk og annen tradisjon. Når det gjelder Jesu kjennskap til enken, er det ikke umulig å anta at han kunne trekke den riktige konklusjonen ut fra hennes adferd, og det at lignende fortellinger finnes i annen litteratur er ikke noe bevis for at fortellingen ikke er historisk. Dessuten harmonerer fortellingen godt med Jesu undervisning andre steder, for eksempel Mark. 9,41; Luk. 12,15 og bruken av amhn legw umin er karakteristisk.

Fortsatt i templet, setter seg Jesus ned, v. 41, rett overfor tempelkisten (se ovenfor). Senere jødiske tradisjoner hevder at det ikke var lov å sitte i templet, det kan være årsaken til at noen tekstvitner har forandre at Jesus sitter til at Jesus står (estwV). Mens Jesus sitter der gjør han to observasjoner av de fromme jødene, mange rike gir store gaver, v. 41c, mens en fattig enke, v. 42 gir et par småmynter. Hun gir så lite som en sekstifjerdedel av en dagslønn. Fordømmelsen av de skriftlærde, som paraderer, Mark. 12,38, rundt og viser fram sin religiøsitet, fortsetter her med at de rike paraderer sine store summer i kontrast til den fattige enken. På bakgrunn av disse observasjonene kaller Jesus til seg disiplene, v. 43. Han begynner sin tale til dem med den faste formuleringen amhn legw umin. Det som nå kommer er virkelig sant. ”Sannelig, jeg sier dere” i NT motsvarer antageligvis ”Så sant Herren lever” i GT. Fordømmelsen av lederne virker her å ha kommet til sin ende, siste spikeren i kista. Med sine to småmynter har enken gitt mer enn alle, pleion pantwn, de rike har gitt, til tross for at de har lagt store mynter i kisten. Uttrykket pleion pantwn kan bety ”mer enn alle disse har gitt til sammen”. Uansett er det en svært stor forskjell på det beløpet enken ga og det de rike ga. Forskjellen mellom dem forklarer Jesus i vers 44, de rike gir av sin overflod, mens enken gir alt hun eier. I klassisk gresk betyr bioV oftest levebrød, jfr. Luk. 15,12.30; 1. Joh. 3,17. Samtidig kan det også bety livet selv. Denne doble betydningen kan være tilsiktet. Dersom det betyr at hun gir hele sitt liv, gir Jesus her en instruks til disiplene om prisen på disippelskap, enken har gitt sitt liv, se 8,31-33; 10,45. Enken overgir seg selv til Gud og stoler på ham, og derfor er hennes gave en måte å ære Gud som Gud på. De som ønsket å følge Jesus ble kalt til å forlate sine menneskelige og økonomiske relasjoner, å oppgi sin familie og sitt levebrød. Til forskjell fra den rike mannen, Mark. 10,21-22 (se 19. søndag etter pinse), som var så bundet til sin rikdom at det hindret ham i å følge Jesu kall, gir enken hele sitt liv og blir et forbilde for Jesu disipler.

Vi kjenner også en annen enke i Bibelen, enken i Sarepta som ga profeten mat og senere hadde nok mat hver dag, i det krukken ble fylt med det som trengtes.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Prekendisposisjoner

Tema i prekenteksten, isolert sett, spriker i forhold til dagens tema. Her må et valg tas, enten la prekenteksten tale ut fra sin opprinnelige kontekst eller la den tale ut fra konteksten den er satt inn i på denne søndagen i kirkeåret.

C.H. Martling gir et forslag til prekendisposisjon som tar utgangspunkt i teksten og han henter opp et sitat fra utsendelsen av apostelene i Matteus, Matt. 10,8, ”For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.”. Han foreslår følgende disposisjon:

Den store gaven og den største

1. Den store gaven er ikke alltid den største

2. Den største gaven kan se liten ut

3. Den største gaven er i slekt med Guds eget offer

Salmeforslag

NoS 715 – Himmelske Far, du har skapt oss

Salmelister:

586	586
223	223
268	718
303	715
638,1-8	656
750	652
295	603