TREENIGHETSTIDEN
24. søndag etter
pinse
Tilbake 25.
søndag etter pinse Domssøndagen/Siste
søndag i kirkeåret Litteraturliste
![]()
|
2. rekkes tekster: |
Jer. 29,4-7 |
Rom 13,7-8 |
Mark. 12,41-44 |
Til
dagen
Dagens tekster
understreker vårt ansvar som kristne i verden, vårt sosiale, kulturelle og
politiske ansvar. Berggrav kaller dagen Øvrighetens søndag. Selv om flere av
tekstene taler om det (f. eks. Rom. 13), trekker tekstene også i andre retninger.
Jer. 29 taler i tillegg om bønn for øvrighet og folk og Mark. 12 fører tankene
mot en givertjenestens søndag, eller offersøndagen. Samlende handler det denne
dagen om vårt samfunnsansvar, så lenge vi er i verden skal vi leve her og ta
vår del av ansvaret for fellesskapet. Kopperud setter som tema for dagen Borger
av to riker. Vi møter i dag Jesus i ved offerkisten i templet, Mark. 12.
Kollektbønnen
taler om vårt ansvar i samfunnet, lokalt og globalt.
Oversettelse
og tekstkritikk
v. 41 - tou gazofulakiou - tempelkisten
Akkurat hva som er
ment er vanskelig å vite. Kanskje de tretten trompetformede beholderne, som var
plassert ved veggen i kvinnenes hall, eller skattkammeret selv, eller kanskje
skal vi tenke på en beholder for gaver som var plassert i skattkammeret, men
som hadde en åpning på utsiden av den. Det er ikke sikkert at Markus selv har
hatt noen klar formening om hvilken skattkammer som var ment.
v. 41 - calkon - kobber, bronse
Brukt om
kobbermynter generelt.
v. 42 - lepta - småmynt; - kodranthV - kvadrans, en fjerdedel
lepton var den minste mynten i romersk sammenheng. To av dem
var en fjerdedel, kodranthV, fire fjerdedeler var en assurius og seksten assurier
var en denar. Enkens to lepta var verdt en sekstifjerdedel av en dagslønn.
v. 44 - bion - liv, levebrød
Levebrød er den
vanlige betydningen, men det kan også bety liv (se nedenfor).
Eksegese
Mark. 12,41-44 har
en klar parallell i Luk. 21,1-4. Hos Markus, liksom hos Lukas, foregås denne
teksten av en advarsel fra Jesus mot de skriftlærde. Den advarselen avslutter
Jesus med et eksempel om hvordan de skriftlærde behandler enkene, slik er det
en naturlig overgang til 12,41-44 om enkens gave. Denne linken med templet og
enken kan være årsak til at fortellingen er plassert her, men det er sannsynlig
at den historisk hører til her, jfr. Lukas. Noen kommentarer ser Mark. 12,38-44
som en helhet, der den siste biten er en ytterligere understrekning av
advarselen mot de skriftlærde. Markusevangeliet består av to hoveddeler,
1,1-8,25 og 8,27-16,20. Den første delen tar for seg Jesu gjerninger i Galilea
og strekker seg også utenfor det området. Den andre delen begynner med Peters
bekjennelse, 8,27-30 og fortsetter med veien opp mot Jerusalem og Jesu siste
påske der. Dagens tekst er en del av den andre delen, Mark. 11,1-13,37 av andre
hoveddel. Denne delen av evangeliet handler om Jesu forkynnelse i Jerusalem.
Mark. 12,41-44 avslutter Jesu forkynnelse i templet, 11,27-12,44. Avsnittets
autentisitet har vært bestridt på grunn av at Jesus ikke kunne ha visst at enken
ga alt hun eide og fordi at det finnes paralleller til fortellingen i jødisk og
annen tradisjon. Når det gjelder Jesu kjennskap til enken, er det ikke umulig å
anta at han kunne trekke den riktige konklusjonen ut fra hennes adferd, og det
at lignende fortellinger finnes i annen litteratur er ikke noe bevis for at
fortellingen ikke er historisk. Dessuten harmonerer fortellingen godt med Jesu
undervisning andre steder, for eksempel Mark. 9,41; Luk. 12,15 og bruken av amhn legw umin er karakteristisk.
Fortsatt i
templet, setter seg Jesus ned, v. 41, rett overfor tempelkisten (se ovenfor).
Senere jødiske tradisjoner hevder at det ikke var lov å sitte i templet, det
kan være årsaken til at noen tekstvitner har forandre at Jesus sitter til at
Jesus står (estwV). Mens Jesus sitter der gjør han to observasjoner av
de fromme jødene, mange rike gir store gaver, v. 41c, mens en fattig enke, v.
42 gir et par småmynter. Hun gir så lite som en sekstifjerdedel av en dagslønn.
Fordømmelsen av de skriftlærde, som paraderer, Mark. 12,38, rundt og viser fram
sin religiøsitet, fortsetter her med at de rike paraderer sine store summer i
kontrast til den fattige enken. På bakgrunn av disse observasjonene kaller
Jesus til seg disiplene, v. 43. Han begynner sin tale til dem med den faste
formuleringen amhn
legw umin. Det som nå kommer er virkelig
sant. ”Sannelig, jeg sier dere” i NT motsvarer antageligvis
”Så sant Herren lever” i GT. Fordømmelsen av lederne virker her å
ha kommet til sin ende, siste spikeren i kista. Med sine to småmynter har enken
gitt mer enn alle, pleion
pantwn, de rike har gitt, til tross for
at de har lagt store mynter i kisten. Uttrykket pleion pantwn kan
bety ”mer enn alle disse har gitt til sammen”. Uansett er det en
svært stor forskjell på det beløpet enken ga og det de rike ga. Forskjellen
mellom dem forklarer Jesus i vers 44, de rike gir av sin overflod, mens enken
gir alt hun eier. I klassisk gresk betyr bioV oftest levebrød,
jfr. Luk. 15,12.30; 1. Joh. 3,17. Samtidig kan det også bety livet selv. Denne
doble betydningen kan være tilsiktet. Dersom det betyr at hun gir hele sitt
liv, gir Jesus her en instruks til disiplene om prisen på disippelskap, enken
har gitt sitt liv, se 8,31-33; 10,45. Enken overgir seg selv til Gud og stoler
på ham, og derfor er hennes gave en måte å ære Gud som Gud på. De som ønsket å
følge Jesus ble kalt til å forlate sine menneskelige og økonomiske relasjoner,
å oppgi sin familie og sitt levebrød. Til forskjell fra den rike mannen, Mark.
10,21-22 (se 19. søndag etter pinse), som var så
bundet til sin rikdom at det hindret ham i å følge Jesu kall, gir enken hele
sitt liv og blir et forbilde for Jesu disipler.
Vi kjenner også en
annen enke i Bibelen, enken i Sarepta som ga profeten mat og senere hadde nok
mat hver dag, i det krukken ble fylt med det som trengtes.
Dogmatisk
analyse
Liturgisk
analyse
Prekendisposisjoner
Tema i
prekenteksten, isolert sett, spriker i forhold til dagens tema. Her må et valg
tas, enten la prekenteksten tale ut fra sin opprinnelige kontekst eller la den
tale ut fra konteksten den er satt inn i på denne søndagen i kirkeåret.
C.H. Martling gir
et forslag til prekendisposisjon som tar utgangspunkt i teksten og han henter
opp et sitat fra utsendelsen av apostelene i Matteus, Matt. 10,8, ”For
intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.”. Han foreslår
følgende disposisjon:
Den store gaven og
den største
1.
Den
store gaven er ikke alltid den største
2.
Den
største gaven kan se liten ut
3.
Den
største gaven er i slekt med Guds eget offer
Salmeforslag
NoS 715 –
Himmelske Far, du har skapt oss
Salmelister:
|
586 |
586 |
|
|
|
|
223 |
223 |
|
|
|
|
268 |
718 |
|
|
|
|
303 |
715 |
|
|
|
|
638,1-8 |
656 |
|
|
|
|
750 |
652 |
|
|
|
|
295 |
603 |
|
|
|