TREENIGHETSTIDEN
6. søndag etter pinse/Aposteldagen
Tilbake Neste
søndag Litteraturliste
![]()
|
1. rekkes tekster: |
1. Mos. 12,1-4a |
1. Tim. 1,12-17 |
Luk. 5,1-11 |
Til
dagen
6. søndag etter
pinse har også navnet Aposteldagen. Helt siden 300-tallet har 29. juni vært
feiret som Peters og Paulus’ dag og vår aposteldag ligger nær opp til
denne dato. I tekstene hører vi spesielt om Peter og Paulus. Tidlig fikk dagen
preg av en slags kirkefest, fordi kirken er grunnlagt gjennom Herrens eget valg
av sine apostler og bygget opp gjennom apostlenes virksomhet. Den liturgiske fargen
er rød, Åndens og martyriets farge, og minner om at det kan koste mye å gå som
Herrens sendebud og at apostlenes kraft kommer fra en kilde utenfor dem selv,
fra Herren gjennom Ånden. Dagen skal ikke bare brukes til å dvele ved og takke
for apostlene. I dag er det vi som står i rekken bak apostlene, og spesielt de
som er kalt til å være hyrder og lærere i våre menigheter.
Teksten fra det
gamle testamentet handler om kallelsen av Abram. Epistelteksten er Paulus eget
vitnesbyrd om hvordan Gud kalte ham til apostel. I evangelieteksten møter vi
Peter, men også Jakob og Johannes, som alle velger å forlate sitt yrke og følge
Jesus.
Oversettelse
og tekstkritikk
v. 5 - Epistata - Mester
Muligens erstatter
dette ordet rabbi hos Lukas, samtidig som det har en videre betydning
enn ”lærer”.
v. 11 - akolouqew
For bruken av
dette verbet for å betegne disippelskap se Luk. 5,28; 14,33; 18,22.28; 21,4. ”Å
følge” Jesus minner også om Lukas tanke om disippelskap som en reise og
som en vei, jfr. Luk. 3,4-6.
Eksegese
Teksten er fra andre
hoveddel av evangeliet, som omhandler Jesu virksomhet i Galilea, 4,14-9,50.
Denne delen begynner med at Jesus blir avvist i Nasaret, 4,14-30 og reiser
videre til Kapernaum, der han, etter et besøk i synagogen, gikk hjem til Simon
og helbredet hans svigermor, 4,31-44. Så kommer fortellingen om Peters
fiskefangst, 5,1-11, som har som hensikt å gjøre klart for Lukas tilhørere
hvordan de skal respondere på Jesu tjeneste. Simon Peters lydighet og syndserkjennelse,
og ikke minst det at Simon, Jakob og Johannes ”forlot alt og fulgte”
Jesus står i kontrast til folkemengdens tidligere ”undring” og
fariseernes og de lovkyndiges spørsmål og opposisjon i senere deler av dette
kapitlet. Fortellingen begynner med en vid tilhørerskare, men allikevel så er
det det som skjer mellom Peter og Jesus, som er det viktige. At Peter definerer
seg selv som en synder er viktig for utviklingen i Lukas fortelling. Jesu
oppdrag til Peter, en synder, legger grunnlaget for Jesu tjeneste til tilgivelse
og for hans voksende rykte som synderes venn, Luk. 7,34. Parallelltekster
finner vi i Matt. 4,18-22 og Mark. 1,16-20, selv om disse er klart kortere og
muligens en helt annen versjon.
V. 1 gir en
situasjonsbeskrivelse, med stedsangivelse. Gennesaretsjøen, brukes her som
alternativt navn på Galilea-sjøen. Åpningsordene ”en gang” antyder
at evangelisten her samler sammen ulike typiske episoder i Jesu virke. Dette er
første gang frasen ”Guds ord”, ton logon tou qeou,
brukes hos Lukas, jfr. dog 1,2; 3,2. Frasen brukes spesielt i
Apostelgjerningene om budskapet om Jesus men også om Jesu eget budskap, se Luk.
8,11.21; 11,28; Acta 4,31; 6,2.7; 8,14; 11,1; 13,5.7.44.46.48: 16,32; 17,13;
18,11. Det er ryktet om Jesus som sprer seg, 4,37, som resulterer i den store
folkemengden. Folket ”trengte seg på” og det fører til at Jesus må
se seg om etter noe å stå på, en plattform. Han ser de to båtene, v. 2, ved
stranden og går opp i en av dem, v. 3. Denne båten tilhører Simon, han er
allerede kjent fra 4,38-39. Fiskerne holdt på å vaske garnene. Disse
fiskegarnene kan ha vært laget av lin og synlige for fiskene på dagen, mens de
på natten ikke kunne ses. Det var nødvendig med to til fire menn for å dra de
opp og de måtte vaskes hver morgen. Jesus ber Simon legge litt ut fra land, så
sitter han i båten og underviser folkemengden.
I v. 4 forandres
fokus fra folkemengden til Simon. Jesu instruksjon til Peter virker nærmest
absurd. Fiskerne har jobbet hele natten og nettet, de bruker, er for nattfiske.
Peters svar, v. 5, er som et ekko av Marias svar i 1,34.38, der vantro fører til
tjeneste. Peter tiltaler Jesus med ”Mester”, Epistata, jfr. Luk. 8,24.45; 9,33.49; 17,13 (se ovenfor). Med
det antyder han at han legger over autoriteten over båten til Jesus. Samtidig
viser Peter til Jesu ord, rhmata, som et autoritativt ord.
V. 6 forteller kort at de nå gjorde som Jesus ba dem om og at det førte til at
de fikk fisk, så mye fisk at ”noten holdt på å revne”. Slik høyner
Lukas mirakelet, gjennom å fortelle kort og detaljert. Mengden er så stor at
vennene i den andre båten må komme dem til hjelp, v. 7. Miraklet er for Lukas
en åpenbaring av Gud for mennesker, en teofani, selv om hans tilhørere ikke ser
dette før sammenhenge med Jesaja 6,1-10, blir tydelig gjennom Peters reaksjon i
v. 8.
Peter reagerer
spontant på det underet som nettopp er skjedd, v. 8, gjennom å kaste seg ned
for Jesu føtter. Hos Lukas fører normalt et under til tro, jfr. 5,25f; 7,16;
13,13; 17,15.18. Selv om Peters reaksjon ikke eksplisitt er en reaksjon av tro,
reagerer han med tillit og disippelskap, v. 11. Umiddelbart reagerer imidlertid
Peter med å vise til at han selv er en syndig mann, v. 8, jfr. Jesaja i Jes.
6,5. V. 9 begrunner Peters reaksjon med at han og de som var med ham var slått
av undring over det som skjedde. I v. 10 nevnes også Jakob og Johannes, som to
av dem som var sammen med Peter. Samtidig fortsetter Jesus med å adressere sin
tiltale direkte til Peter, v. 10b, men allikevel er det vanskelig å oppfatte
det som et ord som kun gjelder ham, også de andre skal bli menneskefiskere.
Jesu ord ”fra nå av”, jfr. Luk. 1,48; 2,52; 22,18.69; Acta 18,6,
understreker at disiplene skal bryte med det gamle, et motiv som blir enda tydeliger i v. 11. Fiskerne forlater sine båter og sin
redskap, når de kommer til land, for å følge Jesus.
Dogmatisk
analyse
Liturgisk
analyse
Prekendisposisjoner
Å gå på Jesu ord
(etter C.H. Martling)
1. – det er disippelskapets tvang og trygghet
2. – det virker
noen ganger å være mot all fornuft
3. – det er å gå på
dypet
Salmeforslag
NoS 537 –
Guds kirkes grunnvoll ene
NoS 686 –
Herre, du kalte disipler
Salmelister
|
261,1-4 |
766 |
270 |
|
|
|
314 |
686 |
314 |
|
|
|
331 |
408 |
686 |
|
|
|
686 |
430 |
682 |
|
|
|
|
|
710 |
|
|
|
529 |
525 |
651 |
|
|
|
|
|
537 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|