PÅSKETIDEN

1. søndag etter påske

Tilbake            Neste søndag                                                                               Litteraturliste

 


2. rekkes tekster:

Sal. 116,1-9

1. Kor. 15,12-21

Joh. 21,1-14

 

Til dagen

Tidlig fikk denne dagen navnet Hvitesøndag, Dominica in albis, de hvite klærs søndag. Til denne dagen tok de nydøpte av seg sine hvite dåpsklær. Med bakgrunn i inngangsordet, 1. Pet. 2,2, ”som nyfødte …”, ble også navnet Qvasimodogeniti brukt. Beretningen om Tomas er den gamle evangelieteksten, som vi også har etter 1. rekke. Ser vi på både den og de andre tekstene for dagen ser vi at det her handler om tvil og tro og vi kan godt bruke overskriften Påsketvil og påsketro, på denne søndagen. Det handler også om å møte den oppstandne.

Den gammeltestamentlige teksten er hentet fra Salmenes bok og handler om hvordan Gud har reddet menneskets liv. Epistelteksten er hentet fra Paulus’ oppstandelseskapittel i det første brevet til korinterne og taler om hvor meningsløst alt sammen ville vært dersom det ikke er sant at Jesus stod opp fra de døde. Johannes forteller om tredje gang Jesus viste seg for disiplene. De så ikke først at det var han, men etter hvert forsto de at det var Jesus Kristus som var på stranden og talte til dem.

Oversettelse og tekstkritikk

 

Eksegese

Johannes forteller om Jesu oppstandelse i de to siste kapitlene i evangeliet. Først viser Jesus seg i Jerusalem, for Maria ved graven, 20,11-18, for disiplene, 20,19-23 og for Tomas, 20,24-29. Etter det flytter disiplene på seg og reiser til Galilea, der de igjen møter den oppstandne Jesus Kristus, 21,1-23. Fortellingen om dette tredje møtet, 21,14, disiplene har med Jesus er delt i to, først fortelles om fiskefangst og måltidet de har sammen, 21,1-14 og så fortelles det om Peter og den disippel Jesus hadde kjær, 21,15-23.

I Joh. 21,1-14 finner vi berøringspunkter med Markus’ og Matteus’ tradisjon om en åpenbaring i Galilea samtidig som fortellingen ligner på fiskefangsten i Luk. 5,1-11. Hos både Lukas og Johannes har disiplene vært ute og fisket hele natten, uten resultat, de adlyder Jesus og kaster noten ut igjen. Mens Johannes har fortellingen som en av oppstandelsesscenene har Lukas den i sammenheng med kallelsen av de første disiplene.

Tredje gangen Jesus åpenbarer seg for disiplene skjer det ved Tiberias-sjøen, v. 1. Tidspunktet er ”siden”, altså et eller annet ubestemmelig tidspunkt, senere enn det som Johannes forteller om i kap. 20. I v. 2f presenteres disiplene og fem av de syv som er med navngis. Tre av disse er med i fortellingen i Luk. 5, Simon Peter og Sebedeus-sønnene. Tidligere i Johannes har vi møtt tre av de som nevnes, Simon Peter, Tomas og Natanael. Sebedeus-sønnene har ikke blitt nevnt før, men Johannes kan være identisk med den anonyme disippel, Joh. 1,35-40, og med den disippel Jesus hadde kjær, vv 7ff. De to andre kan da være Andreas og Filip, som vi også møtte ved kallelsen av disiplene, Joh. 1,35ff. De har også vært sammen i andre sammenhenger i evangeliet, jfr. Joh. 6,7f; 12,22. Peter er den som tar initiativet til å dra ut for å fiske.

I vv 4-8 kommer plutselig den oppstandne Jesus gående. Til å begynne med er han ukjent, ingen av dem kjenner ham igjen og han begynner en samtale og gir en befaling. Akkurat som i Joh. 20,3-10, skjønner den disippel Jesus hadde kjær først hvem det er. Ved graven handlet det om Jesu forherligelse, nå handler det om hans tilstedeværelse. Peters handlinger virker nå merkelige, han tar på seg kappen og hopper i vannet. Muligens er det her en henspilling til tradisjonen i Matt. 14, og i så fall vil Peter forte seg å komme til Jesus, jfr. Matt. 14,28.

Fortellingen går nå over til et måltidsfellesskap, vv 9-13, med den oppstandne. Selv om Jesus ber disiplene å ta med noen fisker å spise, så finnes det merkelig nok allerede fisk over ilden og det er også brød der. Først nå, i v. 11, nevnes antallet fisker, 153. Tallet er på mange måter hemmelighetsfullt. Det er satt fram ulike teorier om hvordan tallet har kommet fram, uansett er det tydelig at det skal symbolisere en form for totalitet, helhet. Her har det sannsynligvis å gjøre med misjonsvirksomheten blant menneskene. Hos Lukas avsluttes fiskefangsten med Jesu ord til Simon om at han nå skal fange mennesker, Luk. 5,10. Scenen hos Johannes virker å knytte an til innholdet i kallelsen av disiplene. Hos Johannes følger så scenen der Peter får oppgaven å være hyrde for sauene, vv. 15-23. Måltidsfellesskapet minner om Luk. 24,41ff, men her i Johannes sies det ikke eksplisitt at Jesus selv spiste. Jesus gav dem brød og fisk, forteller Johannes, med omtrent samme ordlyd som i Joh. 6,11. Stedet for de to hendelsene er begge ved Tiberias-sjøen. Det er derfor mulig å anta at måltidet i Joh. 21,12f gir et dypere innhold til kap. 6 – den oppstandne gir sine disipler det levende brød han hadde talt om (se til dette 4. søndag i faste). Når Jesus nå har gått opp til Faderen, er han til stede hos sine disipler på en ny måte og gir dem det evige livets brød. Det faktum at disiplene ikke tør å spørre Jesus hvem han er, v. 12, kan settes opp mot den tvil som Tomas ga uttrykk for, Joh. 20,24ff, før han kom til innsikt og tro. Også for de som ser gjelder det å tro på Herren.

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

 

Prekendisposisjoner

 Den hellige hverdagen (etter C. H. Martling)

1.     Hverdagen er hellig, fordi Jesus selv sender oss ut i den.

2.     Hverdagen er hellig, også når det ikke lykkes for oss

3.     Hverdagen er hellig, fordi Herren Jesus Kristus deler den med oss

 

Salmeforslag