2. søndag etter påske

PÅSKETIDEN

2. søndag etter påske

2. rekkes tekster:

Sal. 23

Hebr. 13,20-21

Joh. 21,15-19

Til dagen

På 2. søndag etter påske handler det om Jesu omsorg for sine disipler i verden. Vi hører om Jesus som den gode hyrde, og de som kom før og etter ham. Evangelieteksten etter 2. rekke handler om hvordan Peter får hyrdeansvaret. Allikevel er det Jesus selv som står i forgrunnen denne dagen, han er den store hyrde, Hebr. 13,20. Det er omsorgen for hjorden som driver den store og gode hyrde i hans gjerning. Guds omsorg for sitt folk gjør at han alltid vil ha en hyrdetjeneste i menigheten. Salme 23, Herren er min hyrde, er et godt utgangspunkt for dagens tema.

Det er viktig både denne søndagen og alle de andre i tiden etter påske å huske på at vi er i påsketiden og påsken varer helt til pinse. Vi feirer den oppstandne Jesus Kristus i syv ganger syv dager. Det er fest og glede som skal prege disse søndagene.

Oversettelse og tekstkritikk

v. 15 Iwannou - genitiv av navnet Johannes

Oversettelsen blir Johannes’ Peter, altså Peter, Johannes sønn, jfr. Joh. 1,42 der ordet ”sønn” står på grunnteksten.

v. 15 agapas ... filw - elsker du … jeg elsker

Slik disse to verbene er brukt gjennom hele evangeliet er det nærmest umulig å ikke anta at de her er synonyme. Se spesielt at den disippel Jesus hadde kjær flere ganger betegnes on hgapa, og en gang, i 20,2 on efilei. Det er svært lite sannsynlig at det er to ulike disipler Jesus her omtaler og det betyr at ordene må være synonymer. Se også parallellismene i Joh. 14,23 og 16,27.

v. 15 toutwn - tvetydig, kan være både maskulinum og neutrum

Dersom det er maskulinum blir betydning ”elsker du meg mer enn disse andre disiplene gjør?”, mens er det neutrum blir betydningen ”elsker du meg mer enn du elsker disse fiskeredskapene?”. I sammenhengen virker den første betydning mest sannsynlig. Peter har nettopp, i Joh. 18,15-27, benektet at han kjente Jesus. Da er det sannsynlig at Jesus vil sammenligne Peters kjærlighet med de andre disiplenes kjærlighet.

v. 15, 16 og 17 boske / poimaine / boske - gjete, fø, passe på

arnia / probatia / probatia - lamm, sau

Det virker ikke som om det er noen forskjell i betydning mellom disse ordene. I de tre versene brukes de om hverandre og det er kun her ordene brukes i Johannes

v. 18 newteros - yngre (komparativ)

Her brukes det sammen med ”når du blir gammel” og har derfor ikke en komparativ betydning, men betyr ung, jfr. Salme 37,25 (36,25 i LXX).

v. 18 ekteneis tas xeiras sou - strekke ut dine hender

Det finnes rikelige bevis for at dette referer til korsfestelse, se for eksempel Epiktetos, Dissertationes III, 26, 22; Barnabasbrevet 12,2-4; Justinus, Apologia i, 35.

Eksegese

Johannes forteller om Jesu oppstandelse i de to siste kapitlene i evangeliet. Først viser Jesus seg i Jerusalem, for Maria ved graven, 20,11-18, for disiplene, 20,19-23 og for Tomas, 20,24-29. Etter det flytter disiplene på seg og reiser til Galilea, der de igjen møter den oppstandne Jesus Kristus, 21,1-23. Fortellingen om dette tredje møtet, 21,14, disiplene har med Jesus er delt i to, først fortelles om fiskefangst og måltidet de har sammen, 21,1-14 og så fortelles det om Peter og den disippel Jesus hadde kjær, 21,15-23.

Peter får et oppdrag i Joh. 21,15-17 og vi kan finne berøringspunkter til synoptikerne, selv om Johannes fortelling er spesiell. Lukas taler om Simon, menneskefiskeren, Luk. 5,10 og Matteus om Peter som klippen, Matt. 16,18f, begge disse tekstene kan assosieres til vår tekst. De ulike funksjoner som Peter og den disippel Jesus hadde kjær har i Joh. 21,18-23 er typiske for Johannes og kan sammenlignes med scenen ved den tomme grav, Joh. 20,1-10.

Det at Peter tre ganger må gi uttrykk for sin kjærlighet til Herren, står til det at han tidligere tre ganger har fornektet at han kjente Jesus og var hans disippel, Joh. 18,15-27.

Avsnittet om Peter og den disippel Jesus hadde kjær, Joh. 21,15-23 kan deles inn i flere deler, vv. 15-17 omhandler Jesu tre spørsmål og Peters svar, i vv. 18-19 utdypes det hva Jesu etterfølgelse konkret innebærer og i vv. 20-23 spør Peter om den disippel Jesus hadde kjær og Jesus svarer.

Vers 15 begynner med en overgang fra det foregående til det som nå skjer, etter at måltidet er ferdig. Scenen er fortsatt stranden ved Tiberias-sjøen en tidlig morgen. Jesus innleder en samtale med Peter og tiltaler ham som Peter, Johannes sønn (se ovenfor). Denne høytidlige tiltalen samsvarer med den Jesus brukte ved den første kallelsen av Simon, Joh. 1,42. Da fikk Simon sitt nye navn, Peter eller ”klippen”. Allerede her gjør Jesus oss oppmerksomme på at det er en helt spesiell samtale som nå skal foregå. Så spør Jesus om Peter elsker ham, mer enn de andre (se ovenfor). Peters særstilling blant disiplene krever, i følge johanneisk teologi, et særskilt fortrinn i kjærlighet, at hans kjærlighet til Jesus er spesiell sammenlignet med de andres kjærlighet til Jesus. Peter har ikke tidligere fått mulighet til å angre at han sviktet Jesus, Joh. 18,15-27. Nå får han muligheten til å rette opp, til å bekjenne sitt svik og til å bekjenne sin kjærlighet til Jesus Kristus. Tre ganger stiller Jesus så det samme spørsmålet til Peter: ”Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?”. Formuleringene er litt forskjellige, men betydningen er helt lik i alle tre spørsmålene. Peter svarer og bekrefter sin kjærlighet tre ganger, med en økende bedrøvelse. Den bedrøvelse som rammer Peter ved Jesu tredje spørsmål, erstatter den gråt som han i følge synoptikerne, Mark. 14,72 par., brøt ut i etter den tredje fornektelsen. Bedrøvelsen blir poengtert både gjennom beskrivelse og gjennom Peters svar, som her er lenger enn de to første gangene, jfr. v. 17 og vv.15.16. Etter Peters svar følger hver gang Jesu formaning om at han skal være hyrde for hans sauer, (se også ovenfor). Den første kallelsen blir på denne måten gjenopprettet. Peter må bekjenne sin absolutte kjærlighet til den oppstandne for å kunne fortsette sin oppgave som klippen. Simon, sønn av Johannes er blitt til Peter, hyrden for Jesu lamm.

Jesus fortsetter direkte etter for tredje gang å ha formant Peter, med å fortelle hva som venter ham i framtiden, v.18. Dette innledes med den høytidelige formelen, amhn, amhn, legw ..., som Jesus også brukte i 13,38 der han forutsa Peters fornektelse. Det doble amen er typisk for Johannes, Joh. 1,51; 3,3.5.11, mens synoptikerne enten har et amen eller utelukker det helt. I forbindelse med at Jesus antydet sin forestående død, forklarte Peter at han var villig til å gi sitt liv for ham, Joh. 13,31ff. Jesus visste at Peter enda ikke var villig til det, men at den tiden ville komme senere, Joh. 13,36. Nå forteller Jesus tydeligere hva han da mente med at Peter senere ville følge ham. Jesus bruker en sammenligning og omtaler først hvordan Peter som ung bandt beltet om livet selv og gikk dit han selv ville. Så forteller han om framtiden for Peter, 18b. Når Peter blir gammel, altså senere i livet, vil han måtte strekke ut sine armer (se ovenfor) og føres dit han ikke vil. Som pekt på ovenfor viser det å strekke ut sine armer til korsfestelsen. Den som ble korsfestet måtte strekke ut sine armer og bli festet til korset. Veien til korset er ikke en vei noe menneske vil gå frivillig. Kommentaren i v. 19a er nødvendig for at vi skal forstå hva som blir sagt, det handler her om en spesiell form for død, korsfestelse. På samme måte som Jesu opphøyelse på korset var en måte å forherlige Gud, jfr. Joh. 12,28; 13,32; 17,1-5, så er det med Peters martyrdød. Hans død, i lydighet og tro, skal være til Guds ære og fullbyrder det Jesus sa om at Faderen blir forherliget når de bærer rik frukt, Joh. 15,8. Jesu siste ord til Peter er ”Følg meg”, v. 19b. Dette referer helt tydelig til at Peter må følge Jesus på lidelsens vei, samtidig, slik neste vers viser, handler det også om en videre forståelse av etterfølgelse, jfr. Joh. 12,25f. Enten det innebærer martyrium eller ikke, betyr å følge Jesus å fornekte seg selv til fullstendig lydighet.

Samtalen videre viser også at Peter ikke har noen særstilling, men han har en spesiell oppgave, å følge Jesus og være hyrde for hans lamm. Andre disipler har andre oppgaver, men Peter skal være opptatt av sin, jfr. v. 22.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Påskens glede må fortsatt være til stede i gudstjeneste og preken. Samtidig går vi ut i hverdagen, den hellige hverdagen, sammen med den oppstandne Jesus Kristus.

Hva med å denne dagen forandre litt på utsendelsesordene, for å tydeliggjøre dagens budskap: ”Gå i fred. Tjen den oppstandne Herre Jesus Kristus med glede!”?

Prekendisposisjoner

Den kjærlighet Jesus spør etter (C.H. Martling)

1. – er ikke den som sier og lover alt

2. – er den som gir slipp på alt sitt eget

3. – er den som bygger alt på Jesus alene

Nederlaget blir snudd til etterfølgelse, gjennom kjærlighet

- Elsker du meg? – vårt forhold til Jesus

- Vær hyrde! – ha omsorg for det som er Jesu eiendom

- Følg meg! – gå i Jesu fotspor

Salmeforslag

Ikke glem påsketidens salmer!

NoS 310 – Vår Herre er ein hyrding god

NoS 319 – Min hyrding er vår Herre Gud

NoS 633 – Du som veien er og livet