PÅSKETIDEN

Kristi Himmelfartsdag

Tilbake Litteraturliste

1. rekkes tekster:

Dan. 7,13-14

Apg. 2,32-36

Luk. 24,46-53

Til dagen

Se hovedsiden

Dan. 7,13-14

(Prekentekst 2005)

Oversettelse og tekstkritikk

Eksegese

Danielsboken består av to hoveddeler og prekenteksten finner vi i begynnelsen på den andre, kap. 7-12. Den andre hoveddelen er den apokalyptiske delen. Daniels nattlige syner begynner i 7,2 og de tidfestes til Belsasars tid som konge (555-539 f.Kr.) i Babylonia, v. 1. Først hører vi at Daniel ser fire dyr stige opp av det opprørte havet, 7,2-8. De fire dyr antas å representere fire riker. Hvilke riker er det litt ulike teorier om. I følge en er det det babylonske, det mediske, det persiske og det greske som blir symbolisert på denne måten. I følge en annen er det det babylonske, det medo-persiske, det greske og det romerske. Etter dette så Daniel hvordan ”den gamle av dager” holdt dom over det fjerde dyret, 7,9-12. Deretter introduseres ”en som likner en menneskesønn”, v. 13, og han skal få et rike som er uten ende.

I v. 13 kommer det nå ”en som var lik en menneskesønn” med ”himmelens skyer”. De fire dyrene som Daniel har sett tidligere har kommet fra havet, altså nedenfra, fra verden. Nå kommer det en ovenfra, fra Guds område. Begrepet ”ovenfra” har paralleller i Johannesevangeliet, jfr. Joh. 3,31 og Joh. 8,23, der det handler om at Jesus er den som kommer ovenfra. Beskrivelsen minner om en teofani, menneskesønnen har himmelsk herlighet, se Jes. 9,6; Joh. Åp. 1,7. Jesus selv beskriver sin gjenkomst med uttrykket ”himmelens skyer”, se Matt. 24,30; 26,64 par. Hvem er denne skikkelsen som beskrives som ”en som var lik en menneskesønn”? Det finnes flere tolkninger av skikkelsen, noen går i retning av en kollektiv tolkning, jfr. Dan. 7,18.27, og da er det Israel, mens andre vil se menneskesønnen som et individ, for eksempel englene Gabriels og Mikael. Menneskesønnen kan også ses på som et individ med messianske trekk. Jesus bruker selvbetegnelsen ”Menneskesønnen”, jfr. Matt. 9,6; 12,40; 16,27; 19,28; 24,30 m.fl. Særlig i de ordene Jesus taler om seg selv som opphøyet er det nærliggende å knytte linjen til Dan. 7,13 og da er det Jesu gjenkomst og dommen det handler om. I forhold til ”den gamle av dager” representerer menneskesønnen guddommelighet i menneskeskikkelse, jfr. Fil. 2,7. ”Den gamle av dager” er et gudsnavn, se Dan. 7,9.22.

V. 14 forteller om hva denne ”som var lik en menneskesønn” fikk, i motsetning til det lille hornet som tiltar seg verdighet, Dan. 7,8-11. ”Han fikk herredømme, ære og rike” og dette kommer fra Gud. Ordene om menneskesønnens rike er lik dem som Nebukadnesar bruker i sin bekjennelse til Gud i Dan. 4,3.34, jfr. også Dareios i kap. 6,27f. ”Herredømmet”, exousia i LXX, finner vi igjen i Matt. 28,18. Jamfør Salme 2; 72,11 og 110 til det at alle folkeslag skal tjene ham. Det forhold at hans rike aldri skal gå til grunne kan vi sammenligne med Jes. 9,6; Dan. 4,3.34; 6,27f.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Prekendisposisjoner

Salmeforslag

Se hovedsiden