3. søndag etter påske

PÅSKETIDEN

3. søndag etter påske

1. rekkes tekster:

Jes. 43,16-19

Hebr. 13,12-16

Joh. 16,16-22

Til dagen

Vi er fortsatt i påskens jubeltid og dagen er også kalt Jubilate etter sitt gamle introitus fra Salme 66,1. Pilegrimsmotivet er sterkt framme i flere av tekstene denne dagen. Ut fra evangelieteksten etter 1. rekke kan dagens tema sette til Sorgen skal bli til glede.

Oversettelse og tekstkritikk

Eksegese

Kapittel 16 (vv. 4b-33) er tredje del av Jesu avskjedstale, Joh. 13,31-17,26. Denne tredje delen tar opp spørsmålsstillinger som allerede er blitt behandlet i kap. 14, men gir også nye opplysninger. Hjelperen får en funksjon i forhold til verden som han ikke hadde i kap. 14. Den korte tiden som nevnes i 14,19 blir i 16,16 til to ulike tidsperioder. I kap. 16 oppmuntrer Jesus disiplene slik at de ikke skal bli motløse i møte med verden og slik blir denne delen av avskjedstalen en trøstetale. Først tas spørsmålet fra Joh. 14,1-12 opp igjen, vv. 4b-11, deretter kommer en oppmuntring, vv. 12-15 lik den i Joh. 14,25f. I vv. 16-24 får vi en utførlig redegjørelse for den korte tid som så vidt ble nevnt i Joh. 14,18-21. Siste delen, vv. 25-33, avgrenses gjennom formelen ”dette har jeg sagt dere” i v. 25 og 33, og gir en tydelig avslutning.

V. 16 innleds med uttrykket ”om en liten stund”, jfr. Joh. 7,33; 13,33. På denne måten understreker evangelisten at Jesus ble hos menneskene ”en liten stund” eller kom tilbake til dem etter ”en liten stund”. Her har vi begge uttrykkene i samme vers og det taler altså om to ulike tidsperioder. Den første handler om disiplene som ikke lenger ser Jesus og den andre om tiden etter Jesu oppstandelse. Dette blir forklart nærmere av Jesus i vv. 20 og 22.

I v. 17 taler disiplene seg imellom om sin undring over det Jesus sier. De viser til det Jesus nettopp sa i v. 16 og til det han sa tidligere i v. 10, om at han går til Faderen. I v. 18 formulerer disiplene denne undringen enda en gang, og kobler det nå til ”en liten stund”. De forstår ikke hva Jesus prøver å si.

Jesus tar igjen til orde i v. 19, uten at disiplene har stilt et direkte spørsmål til ham, vet han hva de vil spørre ham om og svarer dem. På gresk er sitatet i v. 19 ordrett det samme som i v. 17, mens disse begge avviker fra v. 16, der negasjonen er en annen. I vv. 17 og 19 står ou, ”ikke”, mens i v. 16 står ouketi, ”ikke lenger”. Etter denne gjentakelsen av det han allerede har sagt fortsetter Jesus med å beskrive de to tidene, vv. 20-22.

Jesus innleder sitt svar med den høytidelige formelen ”Sannelig, sannelig, jeg sier dere”. Tidlig i sitt evangelium har Johannes brukt formelen mye, mens den fra kap. 11 og utover bare forekommer sparsomt. I avskjedstalen forekommer den tre ganger, her og i 14,12 og 16,23. Så beskriver han den første tiden som skal komme, sorgens tid for disiplene og gledens tid for verden, v. 20a. Deretter beskriver Jesus den andre tiden, da sorgen skal gå over i glede, v. 20b.

I v. 21 skyter Jesus inn et eksempel fra livet i form av en liknelse. På gresk står ”en kvinne” i bestemt form ”kvinnen” og det er en karakteristisk måte å innlede liknelser, jfr. Joh. 8,35 (slaven); Joh. 10,10 (tyven). Hos Johannes får kvinnens ”tid” peke på Jesu forestående ”tid”, da han kommer til å dø og bli forherliget hos Faderen.

V. 22 gjentar det Jesu sa i v. 20, nå i lys av liknelsen i v. 21. Igjen understrekes at disiplene først vil oppleve sorg for så å oppleve glede. Denne gleden vil ingen kunne ta fra dem. Ordbruken i ”jeg skal se dere igjen, og deres hjerter skal bli fylt av glede” er nesten den samme som i Jes. 66,14 (LXX). I Jes. 66 beskrives hvordan Sion føder barn.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Prekendisposisjoner

Vår tid på jorden (etter C.H. Martling)

1. En stund med smerte som vil bli til nytt liv

2. En stund med sorg som skal bli vendt til glede

3. En stund for den avgjørelse som gir livet retning

Salmeforslag

NoS 419 – Jesus, du er den himmelveg

Salmelister

187	870	389	870	187
				858
463,1-3	192	870	663	375
858	389	725	725	376
196,1-3	195	192	187	763,1-3
194