JUL OG NYTTÅR

Nyttårsaften

Tilbake Neste søndag Litteraturliste

1. rekkes tekster:

Sal. 103,1-4 og 8-12

1. Joh. 1,5-7

Luk. 13,6-9

I 2006 er Salme 103,1-4.8-12 prekentekst. Om teksten.

Til dagen

Nyttårsaften har hos oss bare hatt faste tekster siden 1977. For mange er dagen en tid til å se tilbake på året som har gått og gjøre opp regnskap. Samtidig ligger det en forventning til det nye året som ligger foran. Teksten peker i litt forskjellig retning. Fra GT har vi en lovsang fra Salmenes bok. Gjennom den kan vi få juble ut vår glede over en nådig Gud, som er rik på miskunn. Epistelteksten fra Johannes første brev taler om tilgivelse og om å vandre i Guds lys. Evangeliet denne dagen er hentet fra Lukas og handler om fikentreet, tematisk handler det om regnskap og vekst. Kollektbønnen taler om Jesus som ”troen opphavsmann og fullender” og den lar oss vende blikket bakover på året som har gått og framover mot det nye året.

Oversettelse og tekstkritikk

v. 7 - ekkoyon - aor. imp. – hogge ned

En rekke håndskrifter legger til konjunksjonen oun etter ekkoyon, mens blant andre Sinaiticus og Vaticanus ikke har det med.

Eksegese

Lukas forteller oss om Jesu ferd opp til Jerusalem fra 9,51 til 19,27.

Vi finner dagens tekst i en del av Lukas som handler om å være forberedt på det som skal komme. Jesus taler først og fremst til disiplene (Luk. 12,1), selv om også mange andre samlet seg rundt ham for å høre. Den første delen (Luk. 12,1-12) er en advarsel om å frykte mennesker mer enn Gud. Så kommer en del (12,13-21) der Jesus tar for seg rikdommens farer i forhold til dommens dag. Etter det (12,22-34) peker Jesus på rett prioritering i livet og kommer med en oppfordring til disiplene om ikke å være bekymret. Det viktige er hva som er viktigst i livet, søkes Gud og hans rike først har de ikke noe å bekymre seg for. ”Med blikket retter mot ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.” (Hebr. 12,2), slik kan de leve sine liv og ha full oppmerksomhet mot det som skal komme. Jesu gjenkomst vil være overraskende, det gjelder å være beredt, (Luk. 12,35-48). Det er nødvendig å ordne opp i sine saker mens det enda er tid (12,49-59). Videre følger en fortelling om å vende om og frukten av omvendelsen (13,1-9) og vi får høre hvordan Jesus helbreder en kvinne på sabbaten (13.10-17). Til slutt kommer lignelsen om sennepsfrøet og surdeigen (13.18-21). Jesus peker i disse tekstene på hva som er viktigst for oss og hva som kan skygge for Gud og hans rike i våre liv. Luk. 13,1-9 mangler paralleller hos de andre evangelistene og er spesiell for Lukas. Avsnittet begynner med å fortelle om at noen kom til Jesus og fortalte om noen galileere som Pilatus hadde tatt livet av og på bakgrunn av det begynner Jesus å tale og advarer mot å tro seg være bedre enn andre, vv. 1-5. Så forteller Jesus en lignelse, vv. 6-9, om fikentreet. Lignelsen har et visst slektskap med fortellingen om fikentreet uten frukt i Mark. 11,12-14.

Lignelsens begynnelse er lukansk, v. 6, selv om rekkefølgen på ordene, auth h parabolh, alltid ellers er omvendt, se for eksempel 4,23. Fikentreets frukt symbol for det jødiske folk, selv om de gammeltestamentlige referansene, Hos. 9,10; Mika 7,1, knapt foreslår at det er et stående symbol for Israel. I vingårder ble frukttrær av alle slag plantet. Eier blir skuffet når treet ikke bærer frukt. Det tyder på at treet normalt skulle ha båret frukt og at det ikke er tale om et svært ungt tre, som ikke kunne ventes å bære frukt enda.

Eier diskuterer situasjonen med gartneren, v. 7. Selv om fikentrær normalt bar frukt flere ganger årlig, hadde ikke dette treet båret frukt på tre år. Eieren mener at det må kunne hogges ned, slik at det ikke står der og utarmer jorden uten å bære frukt. Så langt har lignelsen hatt klare likheter med en liknende fortelling i Ahiqar (8,35). Motivet er altså kjent fra områdene rundt. Nå tar fortellingen hos Lukas en annen vending, v. 8, i det gartneren ber for treet. Han vil stelle godt med det, grave rundt, skaptw, og gjødsle, koprion (kun her og i 14,35). Det åpner for muligheten at treet vil bære frukt i framtiden, to mellon. Hvis treet derimot ikke bærer frukt kan det hogges ned. Nådens dag vil ta slutt, til tross for bønnen fra gartneren. Bønnen åpner bare for en begrenset utsettelse av dommen.

Lignelsen handler om menneskene. Treets mulighet til å bære frukt til tross for at det ikke har gjort det på lenge kan ses som menneskenes mulighet til å komme til tro gjennom lydighet overfor Gud. Den advarer, men gir også et håp, det er en mulighet til forandring. Hos Lukas har viktigheten av å bære frukt flere ganger blitt understreket, se Luk. 6,43-45 og 8,4-15. Spesielt viktig er utviklingen i Døperen Johannes budskap, Luk. 3,7-9, hvor anger kommer til syne i oppførsel (”frukt”) som er i tråd med angeren.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Valg av tidspunkt for gudstjenesten denne dagen setter sitt preg på den, selv om forskjellene ikke trenger å være så store. Flere steder velger man å ha en minnegudstjeneste på ettermiddagen, der de som har mistet noen det siste året blir invitert. Dagens tekster kan være en god ramme for en slik gudstjeneste, med rom for å se tilbake på livet som har vært og samtidig se framover mot det nye, alt i rammen av Guds nærvær. Andre steder velger man å ha gudstjeneste like før midnatt, på vei ut av det gamle året og på terskelen til det nye. Det er en liturgisk øvelse i tidsberegning, hvis gudstjenesten skal være ferdig akkurat kl. 24.00.

Prekendisposisjoner

Det finnes enda en mulighet (etter C.H. Martling)

1. – for Sønnen ber til Faderen for sine søsken på jorden

2. – for fikentreet å få bli stående i vingården

3. – å bære en frukt som består

Salmeforslag

NoS 56 – Deilig er jorden

v. 2 Tider skal komme,

tider skal henrulle

Salmelister

578

905

706

716

56