JUL OG NYTTÅR

Nyttårsaften

Tilbake Neste søndag Litteraturliste

1. rekkes tekster:

Sal. 103,1-4 og 8-12

1. Joh. 1,5-7

Luk. 13,6-9

I 2006 er Salme 103,1-4.8-12 prekentekst. Om teksten.

Til dagen

Se hovedsiden

Salme 103,1-4.8-12

(Prekentekst 2006)

Oversettelse og tekstkritikk

Eksegese

Salmen er en av de mest sugne i vår historie og karakteriseres av mange som en ”individuell takkesalme med hymnens preg”. Det er tydelig at salmisten har en personlig og konkret erfaring av Guds nåde og at han vil takke og lovprise Gud for dette. Salmen begynner med at salmisten oppfordrer seg selv til å love Herren, vv. 1-2, videre gir han Gud æren for at han er blitt tilgitt og helbredet, vv. 3-5. Etter denne individuelle takkedelen går salmen over i en hymnisk lovprisning til Gud for hans velgjerninger mot Israel og hans nåde mot mennesker, vv. 6-18. Salmen avsluttes med en oppfordring til hele skaperverket til lovprisning av Gud, vv. 19-22.

Salmens bakgrunn synes å være en personlig nødssituasjon. Salmen har trekk av å være belærende eller undervisende. I likhet med andre hymner må også denne være brukt ved de store høytider og ved daglige gudstjenester. På grunn av sitt preg kan denne salmen godt ha vært brukt i tilknytning til takkegudstjenester.

Salmen knyttes til David, selv om flere ting kan tyde på at den kan være etter-eksilsk, eller i hvert fall deler av den kan være det.

Salmisten begynner med å oppfordre seg selv til å lovprise Herren, v. 1, jfr. Sal. 104,1. ”Sjelen”, hebr. næfæsj, betegner personlighetslivet som helhet. Parallelluttrykket ”alt som i meg er”, er med og bestemmer ”sjel” og hjelper oss til å se at det går på menneskets livskrefter, tanker og følelser. Her er det altså hele personligheten som skal være med i lovprisningen, jfr. 1. Tess. 5,23. Ordet ”love”, hebr. barak, betyr opprinnelig å ”knele”, jfr. Sal. 95,6, eller ”velsigne”, jfr. Sal. 16,7 og innebærer at det som ”velsigner” gir sin anerkjennelse og seg selv til den han velsigner. Her innebærer det da at salmisten gir seg selv til Gud, i det han ”lover” Herren.

I v. 2 kommer salmens nøkkelord: Herrens velgjerninger. Det er disse som det nå skal synges om og takkes for. Når salmisten oppfordrer seg selv til ikke å ”glemme”, advarer han seg selv mot å bevisst overse Herrens velgjerninger og la være å takke for dem, jfr. 5. Mos. 4,9.23; 6,12; 32,18.

I det neste avsnittet forteller plasseringen av pronomenet ”han”, først i setningene, om hvor vekten skal legges. Det er Gud som handler. V. 3 handler om synd og sykdom. Synden fører oss inn i et skyldforhold til Gud, jfr. Sal. 32,1; 51,3; 90,8. Det kan videre resultere i sykdom. Gud har tilgitt salmisten hans synder og kroppen er blitt helbredet fra sykdom, jfr. Sal. 147,3; Jes. 53,5. I GT er det tydelig at Gud har med sykdommene å gjøre, samtidig som vi ikke får noen oppfordring til å undersøke hvordan dette henger sammen. Gud råder over liv og død. Selv om det her er tydelig at synd og sykdom holdes sammen er ikke det nødvendig at det alltid er en slik sammenheng, jfr. Job.

Salmistens sykdom har ført ham nær til døden, v. 4. Etter å ha vært langt ned, har Gud nå gitt salmisten ære som en konge på hans kroningsdag, jfr. Sal. 21,4; 8,6. Salmisten har erfart godhet og miskunnhet.

V.5-7 er her utelatt, siden de ikke hører med til prekenteksten.

I v. 8 får vi en generell beskrivelse av Guds væremåte overfor mennesker, jfr. 2. Mos. 34,6; 4. Mos. 14,18; Sal. 86,15. Gud beskrives som barmhjertig, nådig, langmodig og rik på miskunnhet. Det uttrykker hans vilje til å tilgi og gjenopprette det som synden har ødelagt.

De neste versene viser hvordan Gud ikke opptrer når forholdet mellom han og mennesker er vanskelig på grunn av synd, vv. 9-10. Gud ønsker å gjenopprette forholdet og holder derfor ikke fast ved synden og straffen for alltid, det finnes en vei utenom, på grunn av Guds store kjærlighet til oss. Nå synderen omvender seg kan Gud slippe til med tilgivelse og nåde.

De to siste versene, vv. 11-12, utdyper omfanget av Guds nåde. V. 11 sammenligner avstanden mellom himmel og jord med størrelsen på Guds nåde, jfr. Jes. 55,9; Sal. 36,6; 57,11, mens v. 12 peker sammenligner avstanden mellom øst og vest med hvor langt bort Gud tar våre synder fra oss.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Valg av tidspunkt for gudstjenesten denne dagen setter sitt preg på den, selv om forskjellene ikke trenger å være så store. Flere steder velger man å ha en minnegudstjeneste på ettermiddagen, der de som har mistet noen det siste året blir invitert. Dagens tekster kan være en god ramme for en slik gudstjeneste, med rom for å se tilbake på livet som har vært og samtidig se framover mot det nye, alt i rammen av Guds nærvær. Andre steder velger man å ha gudstjeneste like før midnatt, på vei ut av det gamle året og på terskelen til det nye. Det er en liturgisk øvelse i tidsberegning, hvis gudstjenesten skal være ferdig akkurat kl. 24.00.

Prekendisposisjoner

Salmeforslag

NoS 297 – Min sjel, min sjel, lov Herren

Salmelister

Se hovedsiden