ADVENTSTIDEN

1. søndag i advent

Tilbake            Neste søndag                                                                                                                    Litteraturliste

 


2. rekkes tekster:

Salme 24

Åp. 5,1-5(-10)

Luk. 4,16-22a

 

Til dagen

Velkommen til første dag i et nytt kirkeår! Dette er kirkens nyttårsdag. Nå begynner forberedelsestiden til jul. I adventstiden venter vi på Kongen. Advent kommer av det latinske adventus, som betyr komme, ankomst. Vi venter på Ham som kom til verden og tok bolig i blant oss. Profetiene om Messias i Det gamle testamentet og fortellingene om Døperen Johannes varsler om Ham som skal komme. Vi venter på Ham som skal komme på den siste dag. Adventstiden varsler Jesu gjenkomst. Den fiolette botsfargen minner oss om at adventstid er fastetid. Til tross for botskarakteren er adventstiden preget av glad forventning til det som skal skje.

1. søndag i advent er en kongesøndag og første rekkes evangelietekst forteller om Jesu inntog i Jerusalem. Det er en konge som rider inn i byen. Salme 24 minner oss om det temaet i år: ”Løft hodene, dere porter, ja, løft dere, eldgamle dører, så ærens konge kan dra inn!”. Evangelieteksten fra Lukas roper ut et nådens år, et nytt kirkeår er en ny start, nye nytt spirer fram.

Oversettelse og tekstkritikk

 V. 17 anaptuxas (fra anaptussw - rulle ut) eller alternativt anoixas (fra anoigw - åpne)

Begge lesemåtene er godt bevitnet fra tekstvitner. Ettersom det som åpnes er en bokrull (biblion) er det naturlig at denne rulles ut, dessuten finner vi i vers 20 ordet ptuxas som betyr å rulle sammen. Bruken av anoixas kan ha kommet inn på et senere tidspunkt på steder der man var vant til å bruke bøker og ikke skriftruller. I synagogene var det skriftrullen som var det vanlige.

V. 18 iasasqai tous suntetrimmenous thn kardian - for å helbrede de nedbøyde i hjertet

Denne setningen er utelatt i en del håndskrifter og så også i UBS (The Greek New Testament av United Bibles Societies). En sentral håndskrift som Alexandrinus har denne setningen med. Siden setningen står i Jesaja, der avsnittet er hentet fra, er det mulig at det er en tilpasning til den skrevne teksten og at Jesus faktisk hoppet over setningen. Det kan også være Lukas som har valgt å ta den bort for å reservere iaomai til fysisk helbredelse. Samtidig korresponderer setningen godt med v. 23.

V. 19 dekton - akseptabelt, velkomment, velbehagelig

Dette velbehagelige år er et år som Gud ønsker å vise sin frelse overfor menneskene. Helt konkret er det et jubelår (3. Mos. 25) det er tale om, et år med frihet for mennesker utpekt av Gud. Dette året ble holdt hvert femtiende år og var et nådens år, gjeld ble slettet, slaver ble satt fri og mennesker kunne vende tilbake til sine tidligere hjem.

V. 22 marturew

Ordet tolkes normalt positivt – vitne for, tale vel om – det kan også brukes negativt – å vitne mot (Matt. 23,31). Hvilken oversettelse som er å foretrekke her er ikke helt enkelt å avgjøre. Hos Lukas brukes ordet vanligvis positivt, samtidig står det i sterk kontrast til slutten av verset.

Eksegese

Vi er helt i starten av Jesu virke og Lukas har plassert denne teksten som en start på den delen som omhandler Jesu virksomhet i Gallilea, Luk. 4,14 – 9,50.

Lukas har den mest detaljerte fortellingen om Jesu besøk i Nasaret. Både Matteus og Markus forteller helt kort, i notisform, om hendelsen. De forteller at Jesus kom til Nasaret og talte i synagogen og at folket i byen undret seg over hans taler. Selv om selve fortellingen er kortere har de begge mer om hans familie, de nevner ikke Josef ved navn, men sier at han er tømmermannens sønn og så at hans mor er Maria og navngir hans brødre.

Lukas tar med en spesiell tekst Jesus leser i synagogen. Det kan ha vært teksten for dagen eller Jesus kan ha valgt den selv. Teksten er hentet fra profeten Jesaja, 61,1f, med noen forandringer. Blant annet mangler en setning, jfr. ovenfor. Dessuten har Lukas tatt med en setning fra Jes. 58,6, ”og setter de undertrykte fri”. Det er vanskelig å se hvorfor dette er gjort, muligens er det for å tydeliggjøre tilgivelsesaspektet i teksten.

Hos Lukas er poenget at denne gammeltestamentlige profeti nå er oppfylt i Jesus. Han er blitt salvet med den Hellige Ånd (Luk. 3,22) til dette formål. I Jesaja handler det om salving av en profet. Holder vi sammen dette med Jesu ord i v. 23 er det samme motiv her.

Her er Jesu programerklæring, han har kommet til verden for å forkynne et gledesbudskap, evangeliet, for å sette syndens treller fri og gjøre menneskene seende igjen. Jesus har kommet for å fornye menneskenes forhold til Gud. Selv om det er tale om en fysisk helbredelse som å gjøre blinde seende, virker det som om det her, liksom i helbredelsesfortellingene om de blinde også og ikke minst handler om en psykisk blindhet, som nå vil bli forandret. Vi finner en lignende erklæring i Mark. 1,15, der trekkes imminence av Guds rike fram og blir det viktige, her er det derimot Jesu komme som trekkes fram. Disse to tingene er imidlertid knyttet uløselig sammen.

Jesus avslutter med proklamasjonen av et nådens år for Herren. Dette året er den messianske tiden. Nå er Messias kommet til verden og Guds nåde skal utøses over menneskene.

I vers 20 kan vi nærmest se og ta på spenningen som er i synagogen. Jesus har satt seg ned og alle venter spent – Hva vil han si? Når spenningen har vibrert i rommet en stund taler Jesus – ”I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.” Oppfyllelsen av skriften finner sted rett foran øynene på tilhørerne. Her er vi ved tekstens essens. Det er dette Lukas vil vi skal se, at Jesus er oppfyllelsen av Skriften. Her starter Jesu forkynnelse i hjembyen.

Til slutt i vår perikope får vi høre om tilhørernes reaksjoner på det som skjer foran deres øyne. Det kan se ut som om deres første reaksjon er positiv, jfr. ovenfor.

Prekenteksten slutter der, midt i v. 22, selv om fortelling om hva som skjedde i Nasaret under Jesu besøk der fortsetter. Etter den positive første reaksjonen blir det hel snudd opp ned, forholdsvis raskt, når de begynner å se på hvem denne mannen er – han er jo Josefs sønn! Reaksjonene på Jesu forkynnelse og hans mektige gjerninger varierte sterkt, det felles trekket var at folk ble slått av undring. Noen reagerte negativt, mens andre fortsatte å rose ham og følge ham. Videre i teksten møter vi det kjente utsagnet ”ingen blir profet i sin egen by”. Besøket i Nasaret ender med at Jesus reiser derifra etter at folket er blitt rasende på ham og har prøvd å styrte ham utfor et stup.

Dogmatisk analyse

Denne søndagen innbyr til å tale om Jesus Kristus – han som oppfylte skriften og løftene. Det handler om linjene fra GT til NT og hvem Jesus er. Han har kommet for å frelse verden og vi lever i nådens år. Jesus gjør profetens ord til sine – han er Profeten, og ser vi til GT-teksten for dagen, taler den om ærens konge – Jesus er Kongen. Dette er to sider ved Jesus som er knyttet nært sammen. I vår tekst er det profeten som salves, tankene går raskt videre til salvingen av kongen i GT. Kongesalmene taler om konger i samtiden, samtidig som de peker framover mot Messias. Når Jesus salves, salves han som Konge, som Messias, Guds Sønn.

Med bakgrunn i blant annet denne teksten, Luk. 4,17-24, er det rett å tale om en profettypologi i forbindelse med Jesus, jfr. 5. Mos. 18,15f og Apgj. 3,17-23. Mye i Jesu måte å være på, klesdrakt (sannsynligvis), livsstil, offentlig framtreden med forkynnelse og undergjerninger, tilbaketrukket i ørken- eller fjellandet i ensomhet med Gud, minner om profetene. Jesus ble av sin samtid oppfattet som en profet, Matt. 16,13-14; 21,11.46; Luk. 7,16; Joh. 4,19.

Samtidig sprenger Jesus profetkategorien, han er mer enn en profet, Matt. 12,41; Hebr. 3,1f. Dette gjelder form, hans rettferdige liv og gjerning (=hans syndfrihet) og innholdet og autoritetsreferansen i hans forkynnelse og gjerning. Reaksjonene på dette lar ikke vente på seg, antagelig skapte dette usikkerhet og tvil, som hos en del gikk over i motstand og hat, Matt. 16,22f; 26,63-65. Jesu Kristi person er vesentlig for hvordan han møter mennesker og hva han sier og gjør, han er sendt til verden for å åpenbare og oppfylle Guds vilje og frelsesråd og han er Guds Sønn. Med Jesus taler ikke Gud gjennom mennesker, men som menneske, Hebr. 1,1-3. Som sin Faders representant taler Sønnen til oss om alt det han har fått befaling om og alt det han selv har sett og hørt i den treene Guds råd, Joh. 3,11.32; 12,49f.

På mange måter kommer Kristi profetgjernings enestående karakter til uttrykk i NT. Kristus er den ene lærer, Matt. 23,8.10 og han er den evige profet, 5. Mos. 18,14f; Apgj. 3,22f; 7,37, og den sanne profet, fordi han er sannheten og lyset, Joh. 14,6; 1,9. Jesu læremyndighet hviler på tre pilarer; det oppdrag han har fra Gud, hans egen person og på innholdet i det han forkynner, Joh. 14,10f; Matt. 5,20.22.26; 7,28f. Dette gjør at hans myndighet går ut over og sprenger profetkategorien.

Innholdet i Jesu forkynnelse er et annet enn profetenes. Profetene forkynte om det som skal komme og spesielt han som skal komme, Messias. I sin forkynnelse peker Jesus på at han er Messias, Menneskesønnen, Joh. 4,25f; 5,39; Matt. 4,17; 20,28. Loven forkynner Jesus, slik de gammeltestamentlige profetene gjorde og la ut om den etter dens rike intensjon og mening. Samtidig kom Jesus med noe radikalt nytt, i det at han innskjerpet lovens krav og kommer med fullkommenhetskravet, Matt. 5,48. Han peker også på at alt det Gud har sagt gjennom loven sikter til hjertets renhet, Matt. 5,8. I dette er Jesus selv et eksempel til etterfølgelse, Matt. 11,28; 1. Pet. 2,21f. Målet for Jesus er her å peke på seg selv og den frelse han bringer. Disse radikale kravene er en byrde for oss mennesker og Jesus er Guds nådesvar for oss, Matt. 11,28-30. På denne måten ønsker Jesus at hans forkynnelse om loven skal føre oss til ham, Gal. 3,24-26.

Siden Jesus alltid må forkynne seg selv, når han forkynner evangeliet, så sprenger han profettypologien. Svaret på Guds nådepakt med Israel og menneskeslekten er Jesus selv, Matt. 5,17; Luk. 4,21, hans komme, hans oppfyllelse av Guds vilje, hans lidelse, død og oppstandelse.

Ved Jesu Kristi profetiske gjerning og forkynnelse frelses vi fra den menneskelige naturs uvitenhet og blindhet i alt som angår vår forhold til Gud. Jesu profetiske gjerning har en stor innvirkning på vår mulighet til erkjennelse av Gud. Virkningen gjelder også det Jesus gjør for oss og i vårt sted, likesom hele hans øvrige frelsesgjerning.

Nådens år kan gi oss assosiasjoner til å tale om nåden, og det er så absolutt en mulighet, selv om det ikke bør bli et hovedtema denne dagen. Vi må ikke glemme dens plassering i kirkeåret.

Liturgisk analyse

Vi er på kirkens nyttårsdag og 2. rekke inviterer til å trekke linjer fra GT til NT og peke på oppfyllelsen av Skriften. Nyttårsfeiring er tid for å se tilbake og for å se framover. Den muligheten har vi også på kirkens nyttårsdag. Hvordan er mitt liv som kristen? Hvordan tar jeg imot Jesus? Lever jeg i nådens år?

Prekendisposisjoner

 

Salmeforslag

Gjør døren høy, gjør porten vid, NoS 5/6

     v. 3. ”Han roper ute et nådens år”

 

Salmelister

26

870

25 / 12

 

 

5,1-4

28

5

 

 

       19

    12

       19

 

 

089

19

97

 

 

 

 

11

 

 

86

20

 

 

 

 

 

274