ADVENTSTIDEN

2. søndag i advent

Tilbake            Neste søndag                                                                                                                    Litteraturliste

 


2. rekkes tekster:

Joel 3,3-5

Hebr. 10,35-39

Luk. 12,35-40

 

Til dagen

2. søndag i advent kalles gjerne forventningens adventssøndag. Det er Jesu gjenkomst i herlighet som settes i forgrunnen. Når Jesus kommer igjen vil hans kongemakt bli synlig for alle og enhver. Vi venter glade på at han skal komme og det kan vi gjøre, vi som påkaller Herrens navn (Joel 3,5). Teksten fra Hebreerbrevet hjelper oss til å se to viktige egenskaper i forhold til dagens tema, frimodighet og utholdenhet. Vi kan se fram mot Jesu gjenkomst med frimodig håp. Det kan drøye før Jesus kommer tilbake og da trenger vi utholdenhet og tålmodig bønn om at Gud må vekke oss opp og lære oss å våke (jfr. kollektbønnen).

Forrige søndag handlet det om Kongens komme og denne søndagen handler det om Kongen gjenkomst.

Oversettelse og tekstkritikk

 V. 35 osfues periezwsmenai - spenne beltet om livet

Den som hadde spent et belte om livet var klar for å ta del i arbeidet og klar for å reise. Datidens lange, vide kjortel gjorde det vanskelig å arbeide. Hjemme hos seg selv var det vanlig å bære den uten belte, løst og ledig. Når man gikk ut bandt man den opp. Uttrykket er blitt et bilde på å være beredt. Her kan vi få assosiasjoner også til israelittenes oppbrudd fra Egypt, det første påskemåltid (2. Mos. 12,11) skulle spises med ”belte om livet, sko på føttene og stav i hånden”.

luxnos kaiomenoi - lampene brennende/tent

Den som har lampene tent er klar for aktivitet også når det er mørkt. Assosiasjonene kan også her gå til GT, til den tente lampen i tabernaklet, videreført i templet (2. Mos. 27,20 og 3. Mos. 24,2-4).

V. 37 og 38 makarioi - salig, lykkelig

Det er det samme ord som brukes i saligprisningene i Bergpreken. Det handler også her om å bli prist salig og har med vår salighet å gjøre.

V. 37 diakonew - gjøre tjeneste

Her er verbet brukt om Jesus, se også Luk. 22,26f; Mark. 10,45 og Rom. 15,8.

V. 38 fulakh - vakt

Det er her en nattevakt. Jødene delte inn natten i tre vakter, mens romerne delte den inn i fire (Matt. 14,25 par. Mark. 6,48; jfr. Ap.gj. 12,4).

Eksegese

Lukas forteller oss om Jesu ferd opp til Jerusalem fra 9,51 til 19,27.

Vi finner dagens tekst i en del av Lukas som handler om å være forberedt på det som skal komme. Jesus taler først og fremst til disiplene (Luk. 12,1), selv om også mange andre samlet seg rundt ham for å høre. Den første delen (Luk. 12,1-12) er en advarsel om å frykte mennesker mer enn Gud. Så kommer en del (12,13-21) der Jesus tar for seg rikdommens farer i forhold til dommens dag. Etter det (12,22-34) peker Jesus på rett prioritering i livet og kommer med en oppfordring til disiplene om ikke å være bekymret. Det viktige er hva som er viktigst i livet, søkes Gud og hans rike først har de ikke noe å bekymre seg for. ”Med blikket retter mot ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.” (Hebr. 12,2), slik kan de leve sine liv og ha full oppmerksomhet mot det som skal komme. Jesu gjenkomst vil være overraskende, det gjelder å være beredt, (Luk. 12,35-48). Det er nødvendig å ordne opp i sine saker mens det enda er tid (12,49-59). Videre følger en fortelling om å vende om og frukten av omvendelsen (13,1-9) og vi får høre hvordan Jesus helbreder en kvinne på sabbaten (13.10-17). Til slutt kommer lignelsen om sennepsfrøet og surdeigen (13.18-21). Jesus peker i disse tekstene på hva som er viktigst for oss og hva som kan skygge for Gud og hans rike i våre liv. I denne gruppen tekster skiller vår tekst seg ut. De andre handler om hvordan vi kan jakte på det viktige her i livet, mens vår tekst peker framover og på det å være åndelig forberedt på Menneskesønnens komme (v. 40).

I Matteus 24,42-51 finner vi en parallell til Luk. 12,39f.42-46. Første del av vår tekst har ingen direkte parallell hos verken Matteus eller Markus, derimot finner vi igjen temaet hos dem begge. Bildet om lampene minner om brudepikene i Matt. 25,1-13. Hos Mark. 13,33-37, lignelsen om dørvokteren, finner vi en parallell til siste del, om husbonden.

Jesus kommer med en formaning til oss i lignelsens form. Lignelsene har et eget språk, samtidig som de bruker bilder fra hverdagslivet. Jesus skildrer her Gudsrike-virkeligheten. Han starter med en dobbel kommando – spenn beltet om livet og hold lampene tent. Disiplene oppfordres til å være rede til tjeneste. Det handler for dem ikke en tjeneste som kommer i dag, men som vil komme en dag. Peter er inne på det samme i 1. Pet. 1,13 og knytter det til å være beredt i tanke og sinn. Videre sammenligner han denne beredskapen med tjeneren som venter sin herre hjem. Herren (kurios) brukes her sekulært, samtidig som det ikke er vanskelig å se henspillingen til Jesus eller Gud. Herren kommer og banker på (krousantos), slik han gjør i Joh. Åp. 3,20, der også samme ord er brukt. Herren kommer hjem fra gjestebudet (festen, bryllupet). Gjestebudet her er ikke den festen vi alle er innbudt til i Himmelen, derimot er det den tid Jesus er i himmelen før han kommer tilbake til jorden. Et aspekt ved et gjestebud er også at det ikke er lett å vite på forhånd akkurat når det slutt. Det at tjenerne ikke vet når herren kommer hjem er et poeng i sammenhengen.

Lignelsen fortsetter med hva som vil skje når herren kommer hjem. Tjenerne som var beredt, var våkne (grhgorew), når Herren kom prises salige, det handler om deres salighet, det er viktig å være våken. I vår norske oversettelse skjules dette i ”lykkelig”, men vi ser det tydelig i den greske teksten, jfr. ovenfor. Saligprisningen følges av et amen, ja sannelig. Det følger etter årsaken til at tjenerne er prist salige, så får vi vite hva herren nå vil gjøre for sine tjenere. Rollene blir byttet om, herren vil spenne beltet om livet og selv tjene sine tjenere, jfr. Joh. 13,4f, der Jesus vasker disiplenes føtter. Ser vi til lignelsen i 17,7-10 er det der tjeneren som varter opp herren, uansett hvor mye annet arbeid tjeneren har gjort. Det er det normale. I lignelsen vi har forandrer Jesus totalt bildet, han bryter fullstendig med det som er vanlig. Dette må være allegorisk. Det peker også framover til Jesu aktivitet ved det himmelske gjestebud. Jesus er Herren som tjenere sine tjenere.

Selv om lignelsen nå har nådd et høydepunkt kommer enda en saligprisning. Nå er det de som er beredt selv om det drøyer før herren kommer, som prises salige. Lukas taler om andre og tredje nattevakt, jfr. Matt. 24,43, tjenerne som holder seg våkne, prises salige. I Markus 13,35 er det de fire romerske vaktene som nevnes.

Den andre lignelsen, v.39, er en advarsel til mennesker som ikke er beredt på Menneskesønnens komme, mens den første var en positiv oppfordring til trofast tjeneste. Her stresses tyvens plutselige og uventede ankomst.

Til slutt brukes lignelsen på tilhørerne, Jesu disipler. Siden de ikke vet når Menneskesønnen vil komme, må de være beredt hele tiden. Det er en tilstand av konstant alarmberedskap – Menneskesønnen kan komme, når som helst!

Dogmatisk analyse

Vi møter Menneskesønnen i dagens tekst og det kan derfor være på sin plass å undervise litt om begrepet Menneskesønnen og dets bakgrunn i GT. I følge evangeliene er det den betegnelsen Jesus oftest bruker om seg selv, det er dessuten bare han som bruker den. I NT er tittelen bare brukt i Ap.gj. 7,56 utenfor evangeliene. Menneskesønnen er kjent fra Daniels bok i GT. Der fortelles det om ”en som var lik en menneskesønn”, Dan. 7,13f, han har del i guddommelig makt og velde.

I evangeliene finner vi tittelen brukt i tre ulike sammenhenger: (1) en himmelsk frelserskikkelse som i de siste tider skal åpenbares for å holde dom (Matt. 24,27.30.37.39; Luk. 17,24); (2) Menneskesønnen som skal forkastes, lide og dø (Matt. 17,12.22;20,18f; Joh. 3,14); (3) Menneskesønnens liv og gjerning på jorden (Matt. 9,6; 12,8; 20,28; Luk. 19,10).

Et viktig anliggende i teksten er Jesu gjenkomst og hvordan vi skal være beredt når han kommer, slik at vi kan få del i himmelriket.

Jesu gjenkomst er det sentrale i Bibelens tale om de siste tider. Tidspunktet er et grensested, det er historiens og tidens endepunkt, Matt. 24,29.35. Jesus skal komme for å holde dom over verden og alle mennesker skal stå opp og føres fram for domstolen, Matt. 25,31f; Joh. 5,28f. De troende skal få evig liv, i det at det skapes en ny himmel og en ny jord, Joh.Åp. 21,1-5, mens de ugudelige skal gå fortapelsen i møte, 2. Pet. 3,10-13; 2. Tess. 2,3f. Siden de troende skal få evig liv når Jesus kommer igjen er det knyttet håp og forventning til dette og den kristne kirke fylles med glede over Herrens komme. Samtidig er forventningen fylt med dypt alvor. Guds vredes dom over all synd og fortapelsen er en side ved Jesu gjenkomst, som gjør den mørk for den ugudelige, Amos 5,20; 2. Pet, 3,7.

Siden Jesu gjenkomst er et endepunkt, skal alt som står rokkes, 2. Pet. 3,10. Denne totale oppløsning av denne verden foregås av forvarsler, fødselsveer, Matt. 24,8. Evangeliets utbredelse i verden er et av de åndelige kjennetegnene på Jesu gjenkomst, Matt. 24,14; Rom. 11,25f. En viktig ting ved disse forvarslene, og det må ikke glemmes, er at de ikke er tegn som kan brukes for å beregne Jesu gjenkomst – vi kjenner ikke tiden, det gjør bare Faderen, Matt. 24,36. Herrens dag skal komme som en tyv om natten, 1. Tess. 5,1-3; Luk. 12,39, derfor har vi tegnene, slik at vi kan være våkne og alltid beredt til å møte ham. Matt, 24,44; 25,13; 1. Tess. 5,4-6.

For den kristne kirke betyr det å leve slik at en følger Jesu Ord når det gjelder dette spørsmål to ting, på den ene side er det å leve i sterk forventning, glede og håp om Jesu snarlige gjenkomst, mens vi fortsatt lever, Fil. 4,5. Joh. Åp. 22,20, på den annen side å være rede til å dø for da å møte ham, Fil. 1,21-26. Selv om Kristus skal komme uventet skal hans gjenkomst være synlig for alle. Før det skjer vil mange falske Messias-skikkelser stå fram og forsøke å føre mennesker vill, Matt. 24,4f.24, men når Kristus kommer skal vi kjenne ham og ikke være i tvil, Matt. 24,27. Bibelen sier at Jesus skal komme tilbake på samme måte som han for bort, Apgj. 1,11. Det innebærer at Jesus kommer tilbake som den oppstandne og himmelfarne i sitt herliggjorte legeme.

Jesu gjenkomst er en gjenkomst til dom, dette er så nært knyttet sammen at trosbekjennelsene og CA XVII taler om det i samme åndedrettet. Den endelige dom skal skje umiddelbart ved Kristi komme, Matt. 25,31f; 1. Tess. 4,16f; 2. Tess. 1,3-10.

Liturgisk analyse

Vi er på 2. søndag i advent, det er adventstidens domssøndag, med en tematikk som ligger nær opp til Siste søndag i kirkeåret (Domssøndagen). Det er viktig å her se forskjellene, vi er i en glad forventningstid og en forberedelsestid. Vi skal ikke ha en ny Domssøndag. Fokus ligger ikke på selve dommen, men på hvordan vi kan gå den forventningsfullt i møte, hvordan vi kan være forberedt på dommens dag. Den som er forberedt på Jesu gjenkomst kan se fram mot den med glad forventning. Dagens kollektbønn gir oss en god pekepinn på søndagens tema og fokus. Der blir det sagt ”Vekk oss opp av likegyldighet … lær oss å våke og be.” og videre ”Hold oss fast ved ditt hellige ord, så vi i tillit til din nåde glade venter din gjenkomst”.

Prekendisposisjoner

 

Salmeforslag

Kom, konge, kom i morgenglans, NoS 19

     Ropet som gjentas: Kom, konge, kom!

 

Min største hjertes glede, NoS 842

     v. 2    Å, Herre Krist, jeg stunder og ser mot dagen din!

              Hjelp at jeg ikke blunder i synd og sovner inn,

              men at jeg glad må vente iblant de våknes flokk,

              de som har lamper tente og lys og olje nok!

 

Salmelister

02,1-2

14,1-3

 

 

 

 

268

 

 

 

     349

   479

 

 

 

070

19

 

 

 

 

 

 

 

 

19

14,4-6