ÅPENBARINGSTIDEN

2. søndag etter Kristi åpenbaringsdag

Tilbake Neste søndag Vingårdssøndag Litteraturliste

1. rekkes tekster:

2. Mos. 33,18-23

Tit. 2,11-14

Joh. 2,1-11

Til dagen

Gjennom tekstene på denne dagen får vi se Jesu herlighet. Første rekkes evangelietekst er bryllupet i Kana, Joh. 2,1-11, der Jesus gjør vann til vin. Her blir Jesu herlighet åpenbart gjennom hans første under. Andre rekke taler om ”livets vann”, Åp. 22,17 og ”levende vann”, Jer. 17,13 og Joh. 4. Her passer det å tale om kilden med levende vann. Jesus møter oss som livgiveren. Det er viktig denne dagen at vi holder fokus på Jesus og ikke blir opptatt av kvinnen ved brønnen og hennes liv. Tekstene og plasseringen i kirkeåret peker på Jesu herlighet. La menigheten få se mer av den. Vi er kvinnen ved brønnen, vi kommer med våre skakkjørte liv i møte med Jesus, og vi trenger levende vann.

Husk at åpenbaringstiden er en tid hvor Guds herlighet skal åpenbares for oss gjennom Jesus Kristus. Se til kollektbønnen, der det bes om hjelp til å se Jesu makt og herlighet og drikke av kilden som gir evig liv. Be bønnen i forberedelsene til dagens preken og ta imot det Gud vil la deg se og drikke og gi dette videre.

Oversettelse og tekstkritikk

v. 6 metrhtaV duo h treiV - to eller tre mål

I Septuaginta gjengir metrhthV det hebraiske batmålet. Et batmål er omtrent 36 liter. Hvert kar skulle da ta 72-108 liter, totalt for alle seks er det 432-648 liter.

v. 8 antlhsate - øs opp

Normalt brukes dette ordet for å øse opp fra en brønn, jfr. Joh. 4,7.15. Noen kommentarer mener derfor at det er vannet i brønnen som blir forvandlet til vin, og at det er dette som øses opp, etter at karene er blitt fylt med vann. På denne måten unngår man den overveldende kvantiteten med vin, men dette er i konflikt med tekstens faktiske innehold. Det er nettopp både vinens kvantitet og kvalitet som er et tegn på det messianske under som skjer. Derfor er det bedre å anta at evangelisten her bruker ordet antlew litt uvørent eller at han er påvirket av det som han kommer til å utvikle i kapittel 4 om Kristus, se 2. s. e. Kristi åpenbaringsdag II og 3. s. e. Kristi åpenbaringsdag II.

Eksegese

Etter Prologen, 1,1-18, Døperen Johannes vitnesbyrd, 1,19-34 og fortellingen om hvordan Jesus får sine første disipler, 1,35-51, forteller Johannes om Jesu første under, 2,1-12. Det finnes ingen paralleller hos synoptikerne til denne fortellingen. I følge v. 11 er dette Jesu første tegn og her åpenbares hans herlighet. Jesu andre tegn, 4,54, er helbredelsen av den kongelige embetsmannens sønn i Kapernaum. Johannes starter på en oppregning av Jesu tegn og fortsetter man å telle utover i evangeliet kan man komme til antallet syv, Joh. 2,1-12; 4,43-54; 5,1-9; 6,1-13.16-21; 9,1-7; 11,1-44. I tillegg til disse kommer fiskefangsten i kap. 21. Evangelisten gir også uttrykk for at Jesus gjorde flere tegn en disse, Joh. 20,30. Hos Johannes har vi helt tydelig et utvalg av tegn og disse står i samsvar med hele evangeliets komposisjon.

Selv om synoptikerne ikke har noen fortelling om dette tegnet, så kjenner vi igjen bryllupsmotivet som beskrivelse av Guds rike, jfr. Matt. 22,1-14; 25,1-13; Luk. 12,36. Jesu tilstedeværelse sammenlignes med brudgommens under et bryllup i Mark. 2,19 par., som begrunnelse for at hans disipler ikke trenger å faste. I Mark. 2,22 par understrekes den nyhet som Jesu lære er i forhold til jødedommen, ”ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker”.

Det finnes utenombibelske paralleller til selve vinunderet. Vinguden Dionysos skal ha forvandlet vann til vin, se for eksempel Euripides, Bacchae 704-707. I GT finner vi henspillinger på vin i forbindelse med Messias-forventningene, jfr. Amos. 9,11-13.

Fortellingen om Jesu første tegn inneholder et rikt billedspråk. Den handler om et bryllup, som i jødisk tradisjon kobles sammen med den messianske tiden eller med Israels forhold til Gud. Jesu taler om ”timen”. Vannet er viktig i de jødiske renselsesseremoniene og her finnes hele seks vannkar av stein til dette formålet. Når disse karene fylles til randen, kan man spørre seg om denne ”fullhet” har en spesiell betydning. Vin i overflod og av god kvalitet er et mye brukt bilde for gode tider og ikke minst for den messianske tiden.

V. 1 begynner med en tidsangivelse som virker nærmest hemmelighetsfull. Det er vanskelig å avgjøre hva den henspiller på her. Normalt betyr det to dager senere enn forrige hendelse. Her kan det være en henspilling på ”den tredje dag” da Jesus stod opp fra de døde. Samtidig er det i sammenhengen, dersom vi teller fra 1,19 og framover, en avslutning på den første uka. På den måten blir bryllupet i Kana stående som en avslutning på fortellingen om de første disiplenes møte med Jesus og som en innledning til de fortellinger, der disiplene, gjennom ulike tegn og ord, når timen kommer skal se denne Jesu herlighet. På denne tredje dag er det et bryllup i Kana. Vi får ikke mange opplysninger om et jødisk bryllup i denne teksten, men normalt innebar et slikt bryllup syv dager med fest, jfr. Dom. 14,12, der selve hovedseremonien bestod av at brudgommens venner førte bruden til brudgommens hus, der festen foregikk. Stedet Kana i Galilea er i dag vanskelig å nærmere stedsbestemme, da det finnes tre småbyer som det kan være. I NT er det bare her og i Joh. 21,2, at stedet Kana nevnes. Jesu mor var i dette bryllupet, og dette nevnes før det også sies at Jesus og disiplene var invitert, v. 2. Muligens ligger det i dette at Maria har en spesiell anknytning til Kana i Galilea. Hvem Jesu disipler her er, de første fem, som er nevnt i kap. 1, eller alle tolv er ikke umiddelbart gitt. Selv om Johannes ikke har fortalt om kallelsen av alle tolv, kan man forutsette at forfatteren allerede her tenker på de tolv. Hos Johannes kan imidlertid selve ordet ”disipler” brukes mer allment, jfr. Joh. 4,1; 6,60ff.

Jesu mor tar uventet et initiativ i v. 3, når vinen tar slutt. Hun gjør Jesus oppmerksom på dette og ut fra hans svar, v. 4, forstår vi at det ligger en forventning i hennes spørsmål. Jesu svar kan virke hardt, men ordet ”kvinne” bruker han her på samme måte som ellers i evangeliet, jfr. Joh. 4,21; 20,13, så i selve ordet ligger ikke en avvisning. Derimot brukes uttrykket ”hva har du med mitt å gjøre” av de onde ånder på en fiendtlig måte, jfr. Mark. 1,24; 5,7. Samtidig forekommer uttrykket også i GT og der er det ikke alltid en slik fiendtlighet inne i bildet. Jesus gjør det klart at hans ”time” ikke er kommet enda, og dette er med på å dreie perspektivet her. Jesus handler ikke ut fra menneskelig bundethet, ikke engang en bundethet til sin egen mor. Han handler på oppdrag fra Faderen. ”Timen” da Jesus skal forherliges er når han går bort fra verden og går til Faderen, jfr. Joh. 7,30; 8,20; 12,23; 13,1; 17,1. På tross av at han nå sier dette gjør Jesus et tegn og Maria har helt tydelig forstått at det vil skje og hun gir tjenerne beskjed om at de skal gjøre som Jesus sier, v. 5. Jesu mor er også til stede ved korset, når ”timen” virkelig har kommet og man kan derfor anta at forfatteren bevisst stiller disse to scenene i kontrast til hverandre. Tegnet i Kana forbereder på den måten det som skjer ved korset, når Jesus mor virkelig kan se hans herlighet.

I v. 6 fortelles det om seks store vannkar av stein, disse tar omtrent hundre liter hver, se ovenfor. Karene ble brukt til å oppbevare vann til jødenes renselsesseremonier og derfor var de også av stein, siden det var et materiale som ikke ble urent. De jødiske renselsesseremoniene på Jesu tid beskrives i Mark. 7,3f. Her har vi et symbolsk innehold, siden det som ble brukt til et jødisk ritual her blir redskap for Jesu tegn. Muligens har også antallet en betydning, i det at tallet seks betegner det som er ufullkomment.

Jesus befaler så at karene skal fylles med vann, v. 7, og dette ble gjort av tjenerne, som fylte til karene randen. Dette kan være et tegn på fullbyrdelse i denne sammenhengen. Jesus kommer så med befaling om at de skal øse opp, se ovenfor, og bære det til kjøkemesteren, v. 8. Det er tydelig at nå har det skjedd noe, selv om det bare er blitt beskrevet indirekte. Jesu inngripende og skapende makt blir på denne måten understreket og vi får som lesere mulighet til å forstå det som Jesu mor tidligere har sagt. Tjenerne gjør det de blir befalt å gjøre, både i v. 7 og 8, og dermed viser de at de er Jesu ”tjenere”, hvilket også hans ”disipler” skal være. Kjøkemester, arcitriklinoV på gresk, minner i sammensetning om arciereuV, øversteprest. Fra kap. 7 kommer overprestene å spille en alt større rolle i konflikten med Jesus, de forstår ham ikke.

I v. 9 får kjøkemesteren gi uttrykk for forundringen, som sikker alle som var klar over det som skjedde opplevde. Samtidig stiller Johannes opp kjøkemesterens uvitenhet mot tjenernes viten og lydighet.

I v. 10 bemerker kjøkemesteren overfor brudgommen det bemerkelsesverdige som nå har skjedd. Den beste vinen er blitt spart til sist! Samtidig er det rimelig å anta at kjøkemesteren er klar over hvilket vin som finnes tilgjengelig og at det nå var slutt. Muligens er hans henvendelse til brudgommen en diskré henspilling på temaet – Jesus, den messianske tidens brudgom, jfr. Joh. 3,28, der Døperen sier at han er brudgommens venn. I teksten er det et poeng at det beste kommer sist, når man allerede har fått servert et godt vin, kommer et enda bedre. Jødenes renselsesseremonier med vann har hatt sin funksjon i sin tid, nå kommer Jesus med ny vin som erstatter den gamle jødiske religionen. Prologen gjenspeiler det samme budskap, 1,17, så også dialogen mellom Jesus og Nikodemus, Joh. 3 og mellom Jesus og den samaritanske kvinnen, Joh. 4. Vinen kan også være en forsiktig henspilling på nattverdvinen, men framfor alt symboliserer det her frelsestiden, Messias tid, da vinen flommer, Amos 9,13f. Det er også mulig å sammenligne Jesus med Visdommen, Ordspr. 9,5; Jes. 55,1, som inviterer alle til å drikke av hennes vin.

Teksten avsluttes med en kommentar til tegnet, v. 11. Her tydeliggjøres det som vi allerede i v. 4 ante om Jesu time. Når tegnet nå har skjedd, så har Jesu time kommet. Han har begynt å vise sin herlighet og disiplene tyder tegnet riktig og kommer til tro på Jesus. Siste vers i avsnittet er ikke tatt med i prekenteksten, v. 12. Dette er en geografisk notis som peker framover.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Prekendisposisjoner

Gleden følger i hans spor (etter C.H. Martling)

1. For gledens skyld åpenbarer Jesus sin herlighet.

2. For gledens skyld åpenbarer Jesus sin hemmelighet.

3. For gledens skyld byr han oss vann og vin på jorden.

Salmeforslag

NoS 89,1 – Ei morgenstjerne klår og fin

NoS 97 – Jesus från Nasaret går här fram

NoS 339 – Jesus Krist, du nådens kjelda

NoS 711 – Du viste oss veien til livet

Salmelister

686	278	307
270	891	272
97	97	97
423	98	423
	650	642
535,1-6	873	535
	336	479