FASTETIDEN
4. søndag i fastetiden
3.
rekke
Hjem 4. søndag i fastetiden
– hovedside
5. Mos. 8,2-3
Oversettelse og tekstkritikk
Teksten er hentet
fra et langt avsnitt der Moses taler til folket, før de går inn i
det lovede land. Han minner dem om det Gud har gjort for dem, mens de har
vært i ørkenen og han gir dem instruksjoner for hvordan de skal
fortsette å holde seg til Gud, også etter at de har kommet inn i
det lovede land. I kapittel 8 formaner Moses folket til lydighet mot Gud og
minner dem om hvordan Gud hittil har vært med dem, vv.
1-6. Så advarer han dem mot å glemme Guds velgjerninger, når
de kommer inn i det lovede land, vv. 7-18, for
så til slutt å forkynne Guds straff over de ulydige, vv. 19-20.
I v. 1 taler han
om ”alle de bud” som han skal gi dem i dag. Disse budene, alt det
Moses denne dagen taler til folket, skal de holde seg til. Det er viktig, ja
så viktig at Moses igjen og igjen i sin tale henviser til at de må
holde dem, 5. Mos. 11,8.32; 12,1; 19,9; 26,16 og flere andre steder.
Begrunnelsen for hvorfor de skal holde dem er at de skal kunne leve og bli
tallrike. Det er en sammenheng mellom hvordan folket lever i framtiden og
hvordan de vil få det i det lovede land. Dessuten begrunner Moses det med
at det er nødvendig for at de i det hele tatt skal komme inn i det
lovede land.
Israel oppfordres
så sterkt til å huske Herrens velgjerninger mot dem, v. 2. En del
av disse velgjerningene var slikt som skulle være en skole i ydmykhet og
en prøvelse for å se om de ville holde Guds bud. De ble holdt i
ørkenen i svært lang tid, 40 år, men det gjorde dem
avhengige av Gud. En av ydmykelsene var at Gud lot folket sulte, v. 3, for
så å gi dem manna, 2. Mos. 16,14-19. Manna var en mat de ikke
kjente og den var svært spesiell, da den regnet ned fra himmelen hver
natt, i akkurat passe mengde for en dags forbruk. På denne måten
ble folket svært avhengige av Gud og de så helt konkret hvordan Gud
gav dem mat hver eneste dag. Moses begrunner nå hvorfor Gud gjorde dette,
det skjedde for at folket skulle ”forstå at mennesker ikke lever
bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn”. Denne
begrunnelsen viser Jesus til når han blir fristet av djevelen i
ørkenen, Matt. 4,4; Luk. 4,4. Deg handler er om Guds omsorg for sitt
folk, gjennom hver dag og helt inn i himmelriket.
Dogmatisk
analyse
Liturgisk
analyse
Til den som husker
på ham, gir Gud:
-
brød til
å leve av i dag
-
ord til å
leve på i dag
-
ord til å
dø på i morgen
NoS 873 – Jeg er livets brød
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|