ADVENTSTIDEN
4. søndag i
adventstiden
1. rekke
Hjem 4. søndag i adventstiden – hovedside
Luk. 1,46-55
Oversettelse og tekstkritikk
v. 46 - mariam - Maria
Flere latinske
kilder leser Elisabet. Ingen greske tekster har denne varianten. Selv om dette
er vanskeligere lesemåte, er det svært svake beviser for den. Det har vært
foreslått at det opprinnelig ikke sto hvem som sang lovprisningen, det finnes
imidlertid ingen kilder som støtter en slik teori.
Eksegese
Etter et forord
til Teofilus, Luk. 1,1-4, begynner Lukas sin
fortelling om Jesus og hans liv, med å fortelle om Jesu fødsel og barndom, Luk.
1,5-2,52. Først kommer to profetier, den om Johannes’ fødsel, Luk. 1,5-25, og
så den om Jesu fødsel, Luk.1,26-38. Deretter forteller Lukas om møtet mellom de
to mødre, Maria besøker Elisabet, Luk. 1,39-56. Lukas har med fortellingene om
de to fødslene, Luk. 1,57-80 og 2,1-20, og om hvordan Jesus ble omskåret i
templet, Luk. 2,21-40. En eneste fortelling fra Jesu barndom er tatt med, Luk.
2,41-52.
Luk. 1,39-56
forteller om Maria og Elisabet. Maria reiser av sted og kommer fram til
Elisabet, vv. 39-40, vi får så reaksjonen til
Elisabets ufødte barn, v. 41. Etter at Elisabet er blitt fylt av Den Hellige
Ånd, v. 41b tar hun til orde og taler til Maria, vv.
42-45. Deretter følger Marias lovsang, Magnificat, vv. 46-55. Avsnittet avsluttes med en kort kommentar om hva
Maria gjør videre, v. 56.
Hymnens bakgrunn
er uten tvil å finne i jødisk poesi. Hannas lovsang i GT, 1. Sam. 2,1-10 er en
mulig modell. Hymnen har ikke noen presis metrisk form, men inneholder parallelismus membrorum,
slik hebraisk poesi gjerne gjør. Marias lovsang føyer seg inn i en lang rekke
med hymner og lovsanger som respons på Guds mektige gjerninger på vegne av sitt
folk, jfr. Moses, 2. Mos. 15,1-18; Miriam, 2. Mos. 15,19-21; Deborah, Dom
5,1-31; Asaf, 1. Krøn.
116,8-36. To motiver holdes sammen gjennom Marias lovsang, først er det
portrettet av Gud som den guddommelige kriger som muliggjør frelse. Gud er ”den
mektige” som gjør ”store ting”, han viser styrke. Samtidig er Gud den nådefulle
pakt-Guden.
Etter innledning
om at Maria (se ovenfor), v. 46, nå taler begynner hennes tale med en
lovprisning av Gud. Hun opphøyer, megalunw, hvilket
korresponderer med det hebraiske giddel eller higdîl. V. 47 er en poetisk parallellism
til v. 46b. Ofte brukes pneuma som parallell til yuch, jfr. Job 12,10;
Jes. 26,9. Frasen ”Gud, min frelser” er vanlig i Septuaginta, der det
representerer det hebraiske uttrykket ”Gud er min frelse”, jfr. Hab. 3,18; Sal. 24,5; Sal. 25,5. Disse to første versene
gir uttrykk for Marias lovprisning.
I v. 48 kommer den
første begrunnelsen for Marias lovprisning. Gud har sett til, epiblepw (brukes gjerne om kjærlig omsorg) sin ringe, tapeinwsin (ydmyk, ringe), tjenerinne. Det gis her uttrykk for at
Maria er ydmyk i verdens øyne og kanskje også forhold til Gud. På grunn av
dette skal Maria selv prises salig av alle slekter. I v. 49 møter vi den andre
årsaken til at Maria lovprisning. Den mektige har gjort store ting for henne,
jfr. løftet i 1,37. Guds makt er kvalifisert gjennom det at hans eleoV, miskunn, barmhjertighet, vises til hans folk. Denne er knyttet sammen
med frykt for Gud og varer i slektsledd etter slektsledd.
I v. 51 går hymnen
klart over til at Guds handling overfor Maria er på linje med hans generelle
holdning overfor sitt folk. I vv. 51-54 brukes
aorist, hvilket er noe problematisk. En mulig løsning er at her vises til at
det som Gud nå har begynt på, og som Maria ser på som profetisk i det det
allerede har begynt å gi frukt, beskrives med hva Gud faktisk gjorde i GT-tid,
som uttrykkes i Israels lovprisning i GT. V. 51 fungerer som en ny overskrift
på de kommende versene, i det verset åpner perspektivet. Den makt Gud viste i Exodus, demonstreres nå gjennom fødselen av Messias, Sal.
89,14; 118,16. Frelse innebærer også dom, og her tales det om Gud som sprer
sine fiender, jfr. 4. Mos. 10,35; Sal. 68,1; 89,10.
Gud støtte
herskere ned, v. 52, fra tronen. Språket her reflekterer Job 12,19. I kontrast
til dette opphøyer Gud de små, tapeinouV (ydmyk, ringe jfr. v.
48). Etter dette politiske bilde beveger tanken seg nå over til en sosial
tankegang, v. 53, der de sultne settes opp mot de rike. De sultne, peinaw går uttrykker mer enn bare fysisk sult, det uttrykker
det å trenge noe generelt. De rike, de privilegerte sendes tomhendte bort.
Til slutt ses Guds
handling på som fullendelsen av hans pakt med Israel, v. 54. Israel er hans
tjener, paiV, jfr. Jes. 41,8f; 42,1; 44,21, som han har lovet å
hjelpe, antilambanomai (ta seg av). At Gud ”kom i hu”, mnhsqhnai, uttrykker årsaker heller enn resultatet av Guds
handling, for hans ihukommelse er effektiv og fører til handling. Guds handling
er i samsvar med hans løfte, v. 55, jfr. Mi. 7,20; Luk. 1,73. Løftet er knyttet
til at Gud viser miskunn til Abraham og hans ætt – til evig tid. Alt i de to
siste versene her peker tilbake på Guds historie med Israel, på deres
utvelgelse, på pakten, ja det peker helt tilbake til Guds egen natur. Den Gud
Maria lovpriser er en Gud som oppretter en pakt, en Gud som handler ut fra sin
egen selvoppofrende natur til å omfavne mennesker i et fellesskap. Gud kommer i
hu og han handler.
Dogmatisk
analyse
Vi kan la Marias
lovprisning av Gud gjennomsyre både salmevalg og prekenform denne dagen. En
utvidelse av Gloria, i hvert fall med utvidet Gloria, eventuelt med en eller
flere andre lovsanger.
Hva med å synge
noen lovsanger som en del av prekenen, alternativt i stedet for salme etter
preken. For eksempel sanger som Du er den høyeste, Hvilken mektig Gud vi har og
Jesus, du er konge.
Prekendisposisjoner
Lar vi
lovprisningen styre prekenen denne dagen, kan vi i tillegg til å bruke salmene
før og etter preken, også ikke bare tale om lovprisningen, men også la
menigheten lovprise som en del av prekenen.
Hele Guds kirke synger
med Maria (etter C. H. Martling)
1. – med hellig forundring over Herrens mektige verk
2.
– med himmelsk glede
over frelsens nærhet
3.
– med salig jubel
over Herrens storhet
Salmeforslag
NoS 3 – Å kom, å kom, Immanuel
NoS 119 – Vi synger med Maria
Salmelister
(hentet fra Maria Budskapsdag)
|
573 |
49 |
|
|
|
|
|
98 |
|
|
|
|
116 |
119 |
|
|
|
|
511 |
299 |
|
|
|
|
381 |
611 |
|
|
|
|
645 |
118 |
|
|
|
|
512 |
274 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|