ADVENTSTIDEN
3. søndag i
adventstiden
1. rekke
Hjem 3. søndag i adventstiden – hovedside
Matt. 11,2-11
Oversettelse og tekstkritikk
v. 2 - Christou - Kristus
Noen skriftsteder
har Iesou i stedet. Bruken av Kristus er historisk merkelig på
dette stedet og da virker det som om noen har byttet det ut med Jesus for at
det passer bedre.
v. 5 - kwfoi - døve, stumme
Ordet kan bety
både døv og stum.
Eksegese
Matt. 11,2-10 er
den første delen av et avsnitt som begynner i 11,2 om Døperen Johannes og hans
forhold til Jesus. Vi finner en parallelltekst i Luk. 7,18-35. De to tekstene
følger hverandre forholdsvis nært, med noen unntak.
Vi finner vår
tekst i tredje hoveddel av Matteus-evangeliet der Jesu gjerning utfoldes, Matt.
4,12-18,35. Den første delen, 4,12-11,1 forteller om de forskjellige sidene ved
Jesu virke, mens denne andre delen, 11,2-14,12 forteller om hvordan de
forskjellige mennesker stilte seg til Jesus og hans virke. Etter denne delen
kommer en tredje, 14,13-18,35, som forteller at Jesus på grunn av folks
holdninger er nødt til å trekke seg mest mulig tilbake og vie seg til
undervisning av sine disipler.
Kap. 11 begynner
med tre deler om Døperen Johannes, først fortelles hvordan Døperen sender ut
sine disipler for å spørre Jesus om han er den som skal komme, 11,2-6, så
følger en tale av Jesus til folket om Døperen Johannes, 11,7-15, og til slutt
en liknelse om den negative responsen som både Johannes og Jesus fikk,
11,16-19.
Matteus har
tidligere kort nevnt at Døperen Johannes er i fengsel, 4,12. Senere kommer han
tilbake til det og forteller også om Døperens død, 14,1-12. I følge Josefus
satt Døperen fengslet i Makerus-borgen øst for Dødehavet. Her i v. 2 blir det
bare konstatert at dette skjer mens Johannes sitter i fengsel. Der fikk han
høre om ”Kristi gjerninger”, ta erga tou Cristou. Lukas
forteller bare vagt at Døperen fikk høre om ”alt dette”, 7,18. Kristus kan
forstås som en tittel, Messias, eller som et navn nr. to på Jesus, gitt ham av
de kristne. Svaret er her av betydning for hvordan Johannes’ spørsmål skal
forstås. Spør han etter ”Messias’ gjerning” eller ”Jesu gjerning”. Navnet
Kristus er ikke brukt tilfeldig her. Spørsmålet dreier seg om Kristus
(=Messias). For disiplene blir det ikke avdekket at Jesus er Messias før i
16,16f. Det er mulig at uttrykket ”Kristi gjerninger” skal korrespondere med
”visdommens gjerninger” i 11,19. I så fall danner henvisningen ”ramme” om hele
avsnittet om Jesus og Døperen. Ordet disipler, maqetwn, er
her brukt om Johannes’ disipler. Lukas forteller mer spesifikt at det dreier
seg om to disipler. V. 3 består av Døperens spørsmål og dette er påfallende med
tanke på at han tidligere har forkynt om ”han som kommer etter meg” og tydelig
har identifisert denne med Jesus, 3,11f.13-17. Selv om spørsmålet er påfallende
er det nok et reelt spørsmål fra Døperen Johannes. Det han hørte om at Jesus
gjorde, stemte ikke helt med hans bilde av den kommende. Johannes hadde et bilde
som var dominert av domsfunksjonen, jfr. Matt. 3,11-12. ”Den som skal komme”, o ercomenoV, er ikke noe fast begrep for Messias, selv om det
ofte blir identifisert som Messias. Uttrykket kan ha sin bakgrunn i tekster som
taler om en som skal komme, for eksempel 1. Mos. 49,10; Mal. 3,1; Dan. 7,13;
Hab. 2,3. I Jes. 59,20 refererer verbet til Gud, ”han kommer til Sion som
forløser”. Spørsmålet blir stilt ut fra den samlede forventningen i GT om en
frelser for Israel. Det er et skriftlærd spørsmål som krever et svar orientert
ut fra Skriften, et skriftbevis.
Jesus gir et svar
som er bygd opp av tre deler, vv. 4-6, først en innledning, så en liste over
Jesu gjerninger og til slutt en saligprisning. Jesu svar er et indirekte svar
idet han ber de som spør å fortelle Johannes hva de har sett og hørt, v. 4. To
forklaringer til dette er mulige. Enten at Jesus gjør de gjerninger Messias
skal gjør og at disse gjerningene gir et bekreftende svar på spørsmålet. Eller
så krever Jesus en omtolkning av tegnene som skal følge ”han som skal komme”,
fra militære til helbredelser. I v. 5 følger en poetisk formet liste over Jesu
gjerninger. Her er svarets kjerne. Listen knytter det Jesus gjør sammen med
løfter fra GT, se Jes. 26,19 (død); 29,18f (døv, blind, hjelpeløs/fattig); 35,5-6
(blind, døv, lam); 61,1, og den korresponderer med innholdet i Matt. 8-9.
”Blinde ser”, tufloi anablepousin, Matt. 9,27-31, ”lamme går”, cwloi peripatousin, Matt. 8,5-13; 9,1-7, ”spedalske renses”, leproi kaqarizontai, Matt. 8,1-4, ”døve hører”, kwfoi akouousin, Matt. 9,32-34 (om en stum), ”døde står opp”, nekroi egeirontai, Matt. 9,18-26,
”evangeliet forkynnes for fattige”, ptwcoi euaggelizontai,
Matt. 5,3. Det siste leddet kan virke
påfallende. Med ”fattig” her menes vel helst ikke sosialt fattige, men derimot
de som er ”fattige i seg selv”, Matt. 5,3, altså de som trenger det gode
budskap, evangeliet. Tre forhold er merkelige med denne listen, men de får alle
sin forklaring ut fra listens funksjon som skriftbevis. For det første nevnes
helbredelse av døve, selv om det ikke er direkte fortalt hos Matteus, kun som
helbredelse av stumme. Ut fra GT-tekstene er det naturlig å tale om helbredelse
av døve, jfr. Jes. 35,5f; 29,18f; Jes. 42,18. For det andre nevnes ikke
demonutdrivelse, enda det spiller en viktig rolle i evangeliene og vi også
finner det i Matt. 8,28-34. Det må komme av at dette ikke har samme bakgrunn i
GT. Det tredje forholdet er at adressatene for evangelieforkynnelsen kalles
”fattige”. Bakgrunnen for det finnes i Jes. 61,1f, som også lå til grunn for de
første saligprisningene, Matt. 5,3-4. GT-tekstene som ligger bak listen viser
at Jesu gjerninger også er tegnhandlinger. De viser hva som skjer når Guds rike
forkynnes. De viser til den åndelige blindhet og døvhet som Gud vil ta bort fra
sitt folk. Jesu svar konsentrerer seg om hans helbredende og frelsende gjerning
og viser kun til frelsesløftene i Skriften. Domsfunksjonen, som var så viktig
for Døperen å få fram, nevnes ikke. Siste delen av Jesu svar, v. 6, har i seg
en innbydelse og en forsiktig advarsel. Ordet ”anstøt”, skandalizw, viser framover til de neste fem kapitlene, der
mennesker tar anstøt av Jesus. Verbet er det samme som brukes i Matt. 5,29f,
hvor det klart viser til Guds dom. Det kan være en henvisning til muligheten
for å ta anstøt av Gud selv, se Jes. 8,14. Paulus taler om ”korsets anstøt”,
Gal. 5,10; sml. 1. Kor. 1,23, og Jesu svar peker framover mot dette. I Jesu
makt ligger også hans avmakt. Han helbreder andre, men frelser ikke Døperen
eller seg selv. Muligheten til å ta anstøt ligger der, siden Jesu makt og
godhet ikke virker å slå helt igjennom. Allikevel innbys Døperen, hans
disipler, tilhørerne og evangeliets lesere til å vinne over anstøtet og tro på
Jesus.
V. 7 innleder den
talen Jesus kommer med, etter at Døperens disipler har gått, den fortsetter til
og med v. 19 og handler om Døperen Johannes. Folket er ikke nevnt tidligere,
men det forutsettes at de har vært til stede hele tiden. Jesus stiller tre
retoriske spørsmål om hvorfor folket dro ut til ørkenen til Døperen Johannes.
De to første skal besvares med nei, v. 8. De gikk ikke ut for å se et siv svaie
for vinden, v. 7, eller en mann i fine klær, v. 8. Begge disse spørsmålene kan
hentyde til Herodes Antipas. Sivet fantes som symbol på mynter som var preget
under Herodes Antipas, i forbindelse med at han grunnla Tiberias, ca 19 f. Kr.
De fine klærne finnes ved hoffet hos Herodes Antipas og kanskje peker
spørsmålet om klærne helt fram til Johannes død, Matt. 14,1-12, hos Herodes.
Disse to gale svarene er med og framhever det riktige, v. 9, folket oppfattet
Døperen Johannes som en profet. Han var kledd som en profet, Matt. 3,4 og han
opptrådte med en profets styrke (til forskjell for sivets svakhet) og hans
budskap var profetisk. Jesus understreker at Johannes ikke bare er en hvilken
som helst profet, men selve profeten, som Skriften peker fram mot. Døperen er
”mer enn” en profet, slik Jesus lenger ut i evangeliet blir sagt å være ”større
enn templet”, Matt. 12,6, ”mer enn Jona”, Matt 12,41 og ”mer enn Salomo”, Matt.
12,42. Oppfyllelsen av løftene er større enn forbildene i GT.
I v. 10 henter
Jesus fram et GT-sitat fra Mal. 3,1 og sier at Døperen er oppfyllelsen av dette
ordet. Profetien taler tydelig om at budbæreren er budbærer og veirydder for
Herren selv. Det er Gud som taler i 1. person. Matteus (og Lukas, 7.27)
innfører en person som tiltales i 2. person, ”deg”. Tydelig har denne
forandring skjedd under innflytelse av 2. Mos. 23,20. Der sies det til Israel i
ørkenen ”Se, jeg sender en engel foran deg! Han skal vokte deg på veien og føre
deg til det sted jeg har utsett.”. Kombinasjonen er ikke vanskelig å forstå, da
det hebraiske ordet for engel og budbringer er det samme, mala’k og så
også det greske, aggeloV. Hos Matteus er det ikke Israel som tiltales, men
Jesus. Døperen er budbringeren og veirydderen for Jesus som Messias. I Mark.
1,2 finner vi den samme kombinasjonen av Mal. 3,1 og 2. Mos. 23,20, i den
innledende presentasjonen av Døperen.
Dogmatisk
analyse
Liturgisk
analyse
Vi møter den siste
av den gamle pakts profeter, Døperen Johannes, i dag. Vi står på grensen mellom
den gamle og den nye pakt. De to fetterne, Johannes og Jesus, født med et halvt
års mellomrom. Det gamle er på vei ut, samtidig har Johannes en oppgave, han
skal rydde vei i menneskenes hjerter for det nye, for Jesus Kristus. Johannes
er den siste av de gamle, hans oppgave er å peke på Jesus, på den nye pakt,
mens han selv, slik som Moses må stå utenfor og skue inn i landet uten selv å
komme dit.
Det er viktig
denne dagen å ikke miste ham av syne som er hovedperson i adventstiden, Jesus
Kristus. Også i dag er det ham vi skal møte. Johannes er der for å vise oss
veien til omvendelse og bot. Det er Jesus som forteller om Johannes i dag og
han gjør det som trøster og sjelesørger. Jesus driver sjelesorg overfor
tvilende og kjempende sjeler. Søndagens botspreg står ikke i motsetning til
dette. Det å rydde vei for Herren kan også handle om å rydde tvil og
anfektelser av veien, slik at Herren kan komme til oss og vi ikke tar anstøt av
budskapet om ham.
Prekendisposisjoner
Kristus – eller en
annen? (etter C.H. Martling)
1.
Det er spørsmålet
i dag.
2.
Hva svarer Jesus
selv?
3.
Svaret må du selv
gi?
Salmeforslag
NoS 12 – Rydd vei
for Herrens komme
Salmelister
|
26,1-3 |
26,1-3 / 3 |
|
|
|
|
12 |
438 |
|
|
|
|
16,1-3 |
331 |
|
|
|
|
21 |
97 |
|
|
|
|
1 |
12 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|