ÅPENBARINGSTIDEN
Fastelavnssøndag
2.
rekke
Hjem Fastelavnssøndag
– hovedside
Joh. 12,20-33
Oversettelse og tekstkritikk
Eksegese
(Joh. 12,24-33)
Tekstavsnittet er
et utsnitt fra Jesu tal til grekerne i Joh. 12,20-36, som en siste gang
tydeliggjør meningen med Jesu forestående død. Fortellingen
kan deles i tre deler, først vises det hvordan døden fører
til livet, vv. 20-26, så angis en scene som tilsvarer synoptikernes getsemanescen,
vv. 27-30. I den siste delen kommer den store kampen mellom lyset og
mørket, Gud og verden fram, vv. 31-36. Sammen med de to scenene like
foran, 11,55-12,11 og 12,12-19 forbereder Joh. 12,20-36 leserne på det
som skal skje med Jesus.
Det er flere
berøringspunkter med de synoptiske evangeliene i dette avsnittet. Til
logien i v. 25 finner vi fem synoptiske jesusord som korresponderer, Mark.
8,35; Matt. 10,39; 16,25; Luk. 9,24; 17,33. I neste vers, v. 26, finner vi to
viktige synoptiske ord ”følge” og ”tjene”. Getsemanescenen
i vv. 27-30 finner vi hos synoptikerene, Mark. 14,32-42; Matt. 26,36-46 og Luk.
22,39-46. Forskjellen hos Johannes er at den her skjer foran hele folket, mens
hos synoptikerne er kun tre utvalgte disipler til stede. Stemmen fra himmelen i
v. 28 minner om stemmen ved Jesu dåp og forklaring, Mark. 1,11 par.; 9,7
par.
Det er et tydelig
avsnittsskille i v. 20, der det blir fortalt at det var noen grekere som var
kommet for å tilbe i Jerusalem under høytiden. De henvender seg
til Filip med sitt ønske om å møte Jesus, Filip går
videre til Andreas og sammen går de til Jesus. Jesu svar begynner i v. 23
og fortsetter ut i vers 28. Slik evangelieteksten er kuttet i vår
tekstrekke mister vi starten på Jesu svar. Det virker litt merkelig siden
han starter med å si at ”Timen er kommet da Menneskesønnen
skal bli forherliget.” Vi kommer rett inn etter det og i vv 24-26
tydeliggjør Jesus hva han mener med at han skal forherliges. Gjennom
liknelsen om hvetekornets død vises i v. 24 hvordan kornet følges
av en rik høst. Liknelsen brukes av Paulus, 1. Kor. 15,37ff, om de
kristnes oppstandelse. Både Johannes og Paulus knytter kornets død
i jorden til nytt liv som skal vokse fram. Hos Paulus er det et individuelt
legeme med ånd, mens det hos Johannes er den messianske høsten som
vokser fram. Hos synoptikerne, Mark. 4,1-9 par., brukes liknelsen om
såkornet for å tydeliggjøre Guds rikes hemmelighet. Hos
Johannes legemliggjør Jesus Guds rike i sin egen person. Vers 25 er en
logie der Jesus oppfordrer tilhørerne til å hate sitt liv for
å berge det. Selv om vi finner denne logien også hos synoptikerne
(se ovenfor) er det noen ulikheter. Johannes formulerer seg annerledes enn
synoptikerne. Johannes bruker ordene ”elske” og ”hate”
som sannsynligvis går tilbake på en tradisjon som avviker fra den
synoptiske og er mer opprinnelig. Uttrykket ”i denne verden” er en
johanneisk måte å si det på. I v. 26 vises konkret hvordan
alt dette gjøres i nært fellesskap med Jesus.
I vv. 27-30
får vi Johannes versjon av hendelsen i Getsemane. Først uttrykker
Jesus sin uro, v. 27, foran denne stunden som nå er kommet, jfr. v. 23.
Jesu tillitsfulle bønn minner om getsemanescenen hos synoptikerne, Mark.
14,34-36 par. Det er typisk johanneisk at Jesus ikke trenger å kjempe seg
fram til et ”skje din vilje”. Jesus legger umiddelbart vekt
på at han er kommet nettopp for denne timen. På denne måten
framhever Johannes hvor bevisst Jesus er om sin forestående død.
Jesu bønn er også undervisning om en rett holdning til Faderen.
Jesu bønn om redning har sin tilsvarighet i den fromhet som kommer til
uttrykk i Salmenes bok, f. eks. Sal. 3,8; 6,5; 7,2. Den urolige sjel forekommer
blant annet i Sal. 42,6f og 43,5. Ordene ”la ditt navn bli
forherliget”, v. 28a, minner oss om den første bønnen i
Fader vår – ”La ditt navn holdes hellig”, Matt. 6,9. Jesus
tiltaler Gud med Far, slik som i Fader vår og i den synoptiske
getsemanescenen. Synoptikerne bruker så det tredje bønneemnet i
Fader vår – ”La din vilje skje”. Gud svarer umiddelbart
på bønnen. Røsten som taler fra himmelen, v. 28b og folkets
reaksjoner, v. 29, likner på det vi møter ved Jesu dåp,
Mark. 1,11 par. Budskapets innehold er typisk johanneisk og tydeliggjør
hvordan Gud blir forherliget. Det skjer gjennom at Jesus fullbyrder det oppdrag
Faderen har gitt ham og ved at han aksepterer den time da han skal bli
forherliget. Faderen sier ja til Jesu bønn, v. 28a. Folket oppfatter
røsten som torden eller en engels stemme. Torden er i GT ofte et symbol
for Guds røst, for eksempel Sal. 29,3; Job 37,4. Engelen minner om
engelen som i følge Luk. 22,43 styrker Jesus i Getsemane. Selv om
røsten fra himmelen gir svar på Jesu bønn, sier han selv at
denne røsten lød for folkets skyld, v. 30. Kieffer mener at
evangelisten her ønsker å tone ned Guds direkte tiltale til
folket, på grunn av det han tidligere har skrevet om at jødene
aldri har hørt Guds røst, Joh. 5,37. Folket hører det som
torden, mens Jesus gjennom sin forkynnelse har åpenbart hvordan Gud
forherliges. Jesus tyder Faderens tale om den kommende herligheten og gir lyden
de hører ord de kan forstå.
Jesus fortsetter
å tale og beskriver det som holder på å skje på et
dypere nivå. Ved Jesu død felles dommen over denne verden og dets
hersker, v. 31. Uttrykket ”denne verden” brukes i jødisk
apokalyptikk gjerne i motsetning til ”den kommende verden”. Hos Johannes
står det i motsetning til Gud selv, jfr. Joh. 8,23; 12,25; 16,11; 18,36.
Jesu makt til å dra alle til seg, v 32, etter opphøyelsen på
korset, står i motsetning til den makt denne verdens hersker har. Hos
Johannes beskriver gjerne ”verden” et slags personifisert motstand
mot Gud, jfr. Joh. 14,30; 16,11. Kraften til å dra alle til seg nevnes
allerede av fariseerne i v. 19. Kraften er helt og holdent beroende av Faderens
vilje, se Joh. 6,37-44.
Evangelieteksten
for denne søndagen slutter med v. 33, mens avsnittet hos Johannes
fortsetter ut v. 36. I v. 34 kommer tilhørerne med en innvendning mot
det Jesus har sagt. De identifiserer Menneskesønnen med Messias og
forstår Jesu ord om å ”løftes opp fra jorden” helt
riktig som døden på korset. Opponeringen går denne gang mot
Jesu bruk av messiasforestillingene om seg selv. Det stemmer ikke med den
jødiske oppfattelsen, v 34. I vv 35-36a får vi Jesu svar. Han
tegner kampen mellom lys og mørke, jfr. Joh. 3,19-21.
Dogmatisk
analyse
Liturgisk
analyse
La oss holde
fast ved at vi er i Åpenbaringstiden og i den tiden handler det om
åpenbaringen av Guds herlighet gjennom Jesus Kristus. Det er et godt
utgangspunkt for søndag før faste også. Med blikket festet
på Jesus Kristus, Guds Sønn, født av jomfru Maria i en stall
og på Jesus Kristus, Guds Sønn, korsfestet og død på
korset, kan vi stå med begge beina godt plantet på denne
søndagen.
Jesu bønn
– ”Far, la ditt navn bli forherliget” – knytter av til
vår bønn: ”Fader vår, du som er i himmelen, la ditt
navn holdes hellig”. Guds navn ble forherliget av Jesus gjennom hans
gjerning på jorden. Guds navn holdes stadig hellig gjennom vårt liv
i verden. Oppfordringen må lyde: la oss leve slik at Guds navn holdes
hellig!
Prekendisposisjoner
Jesu herlighet, fra
krybbe til kors
- Jesu liv gjennom
døden til livet – Jesu vei
- Gud forherliges gjennom
Jesu liv og død – Guds vei
- Vårt liv gjennom
denne verden til Guds rike – vår vei
Salmeforslag
36,3 – stall
og krybbe, kors og død
117 – Se vi
går opp til Jerusalem
Salmelister
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|