ÅPENBARINGSTIDEN

Såmannssøndagen

Tilbake Neste søndag Litteraturliste

1. rekkes tekster:

Jes. 55,10-11

1. Kor. 1,20-25

Luk. 8,4-15

Til dagen

Dagens gamle navn er søndag Seksagesima, den sekstiende dag før påske. Hos oss har dagen fått navnet Såmannssøndagen etter 1. rekkes evangelietekst – lignelsen om såmannen, Luk. 8.

Mange menigheter har offer til Bibelselskapet på denne søndagen og fokuserer på ulike måter på Bibelen. Guds ord skal nå videre ut og dypere inn i mennesker.

Jesus møter oss som såmannen denne dagen. I liknelsen om såmannen, Luk. 8, er det såkornet som står i fokus, som bilde på Guds ord og med en enorm kraft. Fra det Gamle testamentet taler Gud til oss gjennom profeten Jesaja, om såkornet som bilde på ordet fra Gud og at dette ikke vender tomt tilbake. Epistelteksten taler om visdom og uforstand i forhold til forkynnelsen om den korsfestede Jesus Kristus, ordet er dårskap. Kollektbønnen samler oss til bønn om å motta den Hellige Ånd, slik at han kan hjelpe oss og Guds ord kan bære frukt i oss.

Oversettelse og tekstkritikk

Eksegese

Teksten er fra andre hoveddel av evangeliet, som omhandler Jesu virksomhet i Galilea, 4,14-9,50. Etter kapittel 7 der Jesus gjennom flere fortellinger åpenbarer hvem han er for mennesker, følger undervisning i liknelser. Kapittel 8 begynner med en skildring av reisearrangementet, 8,1-3. Jesus reiser sammen med disiplene, noen kvinner og mange andre, som hjelper Jesus og de tolv. Så følger liknelsen om såmannen og forklaringen av den, 8,4-15, liknelsen om lampen, 8,16-18 og deretter en scene der Jesus sier at ”de som hører Guds ord og gjør etter det” er hans sanne familie, 8,19-21. Videre følger fortellinger om utdrivelse av onde ånder og helbredelser. Luk. 8,4-18 er basert på Mark. 4,1-25 og Luk. 8,4-15 har paralleller i Matt. 13,1-23 i tillegg til Mark. 4,1-20. Teksten hos Lukas er forkortet i forhold til Markus. Det virker trolig at Lukas har vært influert av muntlige tradisjoner i tillegg til teksten i Markus. Fra v. 4 og til og med v. 21 handler det om å høre Guds ord og gjøre etter det.

Luk. 8,4-15 deles gjerne opp i tre deler, først selve liknelsen, vv. 4-8, så disiplenes spørsmål, vv. 9-10, og til slutt forklaringen av liknelsen, vv. 11-15.

Liknelsen begynner med en kort situasjonsbeskrivelse, v. 4. Jesus tiltrekker seg en stor tilhørerskare fra byene rundt omkring. Menneskene i disse byene må være de som er blitt kjent med Jesus gjennom hans reise, jfr. 8,1. For disse menneskene forteller Jesus nå en liknelse, parabolh. Liknelsen handler om en såmann, o speirwn, v. 5, som går ut og sår sitt korn. Både Lukas og den tidlige kirke så på såmannen som Jesus selv. Det er absolutt mulig at det faktisk var Jesu mening, selv om det ikke kommer klart fram i hans forklaring av liknelsen. Såmannen er i grunnen ikke viktig for det Jesus vil si med denne liknelsen. Fokus ligger på det som skjer med såkornet, hvor det havner og hva som skjer videre. Det første kornet falt på veien, odoV, der jorden var hard. Dette kornet ”ble tråkket ned” og fuglene spiste, katesqiw, det. Lukas legger til den stereotype frasen tou ouranou, ”fra/under himmelen”. Noen tekstvitner utelater denne frasen, antakelig fordi den virker upassende sammen med symbolet på djevelen, jfr. v. 12. I forbindelse med forklaringen av liknelsen nevnes fuglene, men ingenting sies om det som blir tråkket ned. Den andre porsjonen med såkorn, v. 6, falt på stein, petra. Ut fra beskrivelsen av hva som skjer er det tydelig at steinen må ha vært dekkes med et tynt lag jord, slik at kornet kunne spire, fuw. Dette kornet visnet raskt, fordi det røket, xhrainw. Lukas’ ordvalg, som kan være basert på Jer. 17,8, unngår Markus’ noe misvisende uttalelse om at spiren manglet rot. Allikevel følger Lukas Markus i forklaringen, v. 13. Den tredje porsjonen med såkorn faller blant tornebusker, v. 7, og blir kvalt, apopignw, når det vokser opp. Markus har med en detalj om at dette kornet ikke bar noen frukt, det utelater både Lukas og Matteus. Den fjerde porsjonen, v. 8, faller i god jord, eiV thn ghn ghn agaqhn. Her har agaqoV samme betydning som kaloV, som er brukt i 8,15 og hos Markus. Såkornet vokste opp og bar frukt, ja rikelig med frukt, hele hundre foll. Lukas utelater de andre gradene av fruktbarhet, som Markus har. Før Jesus konkluderer roper, fwnew, han ut (Markus bruker sier, legw) ”Den som har ører å høre med, hør!”. Tydeligvis er denne frasen brukt flere ganger av Jesus, jfr. Luk. 14,35; Mark, 4,12; 7,16; Matt. 11,15; 13,43; 25,29 og den dukker opp ved mange anledninger i manuskriptene. Her passer den veldig godt og tilhørerne blir oppfordret til å høre på et dypere nivå og få tak i liknelsens mening for å kunne overføre den på seg selv og å høre Guds ord, som virkelig kan frelse dem, Esek. 3,27.

I neste scene spør disiplene Jesus om hva liknelsen betyr, v. 9. Svaret faller egentlig i tre deler, der første del er et utsagn om årsaken til å undervise i liknelser, v. 10, andre delen er utleggelsen av liknelsen, vv. 11-15 og tredje del er videre undervisning om viktigheten av å høre Jesu undervisning på rett måte, vv. 16-18. Disiplenes spørsmål i v. 9 indikerer at Jesu liknelse også for dem er gåtefull tale. Lukas angir ingen annen sceneforandring enn at disiplene nå spør Jesus. Markus forteller at Jesus og disiplene var alene med disiplene og de andre som var med ham, før de spurte om liknelsens betydning, Mark. 4,10. Til tross for manglende tydelige opplysninger om at den videre samtalen foregikk i en privat sfære, så virker det som om Lukas (og på liknende vis også Matteus) ser for seg at så var tilfelle. Samtidig fortelles det i v. 4 og v. 19 at folkemengden var til stede. Det er vanskelig å avgjøre om de var med hele tiden. Selv om disiplenes spørsmål går direkte på den liknelsen som Jesus nettopp har fortalt, så begynner hans svar med en generell bemerkning om liknelser, v. 10. Jesus deler opp sitt svar og sier at noe gjelder for ”dere” og noe annet for ”de andre”. ”Dere”, umin, er disiplene og de øvrige som var i Jesu følge, jfr. 8,2-3. Til dem er gitt å kjenne mer. Jesus gir dem å kjenne, ginwskw, hemmeligheten, musthria, om Guds rike. Hemmeligheten, mysteriet, handler om den gammeltestamentlige og jødiske idé om Guds hemmelige plan. Ordet er hos Lukas bare brukt her på denne måten, selv om tankegangen er sentral i Lukas historie. I LXX er musthrion brukt på denne måten, jfr. Dan. 2,18-19.27-30.47; Ordspr. 2,22; 6,22, og er en oversettelse av det hebraiske rãz. I motsetning til disiplene står ”de andre”, loipoV, se også Luk. 12,26; 18,9.11; 24,9f, uttrykket er ofte brukt om ikke-disipler og ikke-troende, Apgj. 5,13; 1. Tess. 4,13; 5,6. Bruken her hos Lukas kan reflektere en bruk av ordet i kirkesammenheng om de utenfor. Kontrasten mellom de to gruppene ligger i kjennskap og manglende kjennskap. Når folket hører en liknelse hører de ord, men meningen bak er ofte skjult. Dette poeng viser Jesus gjennom å bruke ord som er basert på Jes. 6,9f. Denne generelle bemerkning om liknelser svarer godt til budskapet i liknelsen om såmannen. I så måte har liknelsen en dobbel funksjon, dels viser den at noen mennesker hører budskapet men klarer ikke å ta det imot skikkelig, mens andre hører det og mottar det med forståelse og tro, samtidig er liknelsen i seg selv et eksempel på dette faktum.

Andre del av Jesu svar er forklaringen av liknelsen, vv. 11-15. Liknelsen blir sett på som allegorisk, på den måten at ulike element i den korresponderer med ulike sider ved forkynnelsen og høringen av Guds ord. Igjen utelater Lukas den introduksjon som Markus har, Mark. 4,13 og går rett på forklaringen., v. 11. Såkornet sies å være Guds ord, altså det Jesus underviser, jfr. Luk. 5,1; 8,21. Underforstått identifiserer Lukas dermed såmannen med Jesus. Så følger utlegningen av de fire ulike stedene kornet havnet, de ulike typene av grunn representerer her ulike typer mennesker. V. 12 tar for seg det som havnet på veien. Såkornet som havnet der ble raskt tatt av fuglene og ordet som havner på denne type grunn blir fort tatt fra menneskene igjen av djevelen. Jesus begrunner dette med at det ordet ikke skal føre til tro og frelse, derfor blir det tatt bort fra menneskets hjerte. Både Lukas og Matteus har dette innskudd om at ordet finner sin plass i hjertet. Det er vanskelig å si at det er en spesiell type mennesker som Jesus tenker på her, mer trolig er at dette er en mulighet for Guds ord, at djevelen tar det fra mennesker. Lukas legger til å tro, pisteuw, her og i 8,13, til sin kilde, for å vise at Jesu budskap må høres med tro. I v. 13 handler det om kornet som havnet på stein, det representerer mennesker som tar i mot ordet med glede, caraV. Til tross for denne første glede og entusiasme har ikke disse menneskene noen rot, riza, se ovenfor til v. 6, til tanken om rotfestelse se Kol. 2,7; Ef. 3,17. Kanskje skal ordet her tolkes metaforisk og ikke bokstavelig. Dette handler om mennesker som tror for en tid, proV kairon, og så faller fra. De tåler ikke å bli satt på prøve. V. 14 taler om enda en gruppe som begynner å tro, de som hører ordet, men de blir kvalt av livet selv. Kornet som havnet blant tornebusker ble kvalt på sin vei opp og bar ikke frukt. Slik skjer med disse menneskene. Guds ord blir tatt imot, men det bærer ikke ”fullmoden frukt”. Det er flere årsaker til dette, flere ting som er med og kveler dem. Den første mulige faktoren er bekymringer, merimna. Den andre er rikdom, ploutoV og den tredje er nytelser, hdonai. Det er mulig at tou biou, livets, står til alle de tre foregående substantivene og det vil da bety følgende ”livets bekymringer, rikdom og nytelser. Til slutt har vi såkornet som havnet i god jord, v. 15, og som representerer mennesker som hører ordet og holder fast ved det. Ordet finner sin plass i et ”fint og godt hjerte”. Disse menneskene bærer frukt, Mark. 4,28; jr. Rom. 7,4f; Kol. 1,6.10, forutsatt at de holder fast ved sin tro med fasthet, upomonh, jfr. Apgj. 11,23; 13,43; 14,22.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Dagen preges selvfølgelig for mange av oss av at det også er Bibeldagen og menighetens ofring går til Bibelselskapet. Guds ord har en lang og virkekraftig historie og det kan være på sin plass å trekke fram eksempler fra denne. Se på materialet som kommer fra Bibelselskapet! Hva med å bruke konfirmanter, 5. klassinger (hvis de får utdelt Bibler i løpet av året) eller andre barnegrupper denne dagen og ta dem aktivt med inn i gudstjenesten og arbeidet med å så Guds ord til menigheten i dag.

Prekendisposisjoner

Hvordan lærer man Guds rikes hemmeligheter? (etter C.H. Martling)

1. Gjennom å se mer enn det som synes og høres

2. Gjennom å ta imot Guds ord som ord fra Gud

3. Gjennom å holde fast Guds ord og la det bære frukt

Til familiegudstjeneste se I morgen er det søndag, Laila Riksaasen Dahl:

1. Samtale om hvordan det gikk med kornet

2. Hva Jesus mener med kornet

3. Guds ord bærer frukt

Salmeforslag

NoS 568 – En såmann går på marken ut

NoS 146 – Såkorn som dør i jorden (kanskje helst i forbindelse med nattverd)

NoS 550 – Guds ord det er vår arvegods

Salmelister

562	580	591
545	551	551
97	591	568
555	555	555
146	146
656	658
525	525	552