ÅPENBARINGSTIDEN
Såmannssøndag
1.
rekke
Hjem Såmannssøndag – hovedside
Luk. 8,4-15
Oversettelse og tekstkritikk
Eksegese
Teksten er fra andre
hoveddel av evangeliet, som omhandler Jesu virksomhet i Galilea, 4,14-9,50.
Etter kapittel 7 der Jesus gjennom flere fortellinger åpenbarer hvem han
er for mennesker, følger undervisning i liknelser. Kapittel 8 begynner
med en skildring av reisearrangementet, 8,1-3. Jesus reiser sammen med
disiplene, noen kvinner og mange andre, som hjelper Jesus og de tolv. Så
følger liknelsen om såmannen og forklaringen av den, 8,4-15,
liknelsen om lampen, 8,16-18 og deretter en scene der Jesus sier at ”de
som hører Guds ord og gjør etter det” er hans sanne
familie, 8,19-21. Videre følger fortellinger om utdrivelse av onde
ånder og helbredelser. Luk. 8,4-18 er basert på Mark. 4,1-25 og
Luk. 8,4-15 har paralleller i Matt. 13,1-23 i tillegg til Mark. 4,1-20. Teksten
hos Lukas er forkortet i forhold til Markus. Det virker trolig at Lukas har
vært influert av muntlige tradisjoner i tillegg til teksten i Markus. Fra
v. 4 og til og med v. 21 handler det om å høre Guds ord og
gjøre etter det.
Luk. 8,4-15 deles
gjerne opp i tre deler, først selve liknelsen, vv.
4-8, så disiplenes spørsmål, vv.
9-10, og til slutt forklaringen av liknelsen, vv.
11-15.
Liknelsen begynner
med en kort situasjonsbeskrivelse, v. 4. Jesus tiltrekker seg en stor
tilhørerskare fra byene rundt omkring. Menneskene i disse byene må
være de som er blitt kjent med Jesus gjennom hans reise, jfr. 8,1. For
disse menneskene forteller Jesus nå en liknelse, parabolh. Liknelsen handler om en såmann, o speirwn, v. 5, som går ut og sår sitt korn.
Både Lukas og den tidlige kirke så på såmannen som
Jesus selv. Det er absolutt mulig at det faktisk var Jesu mening, selv om det
ikke kommer klart fram i hans forklaring av liknelsen. Såmannen er i
grunnen ikke viktig for det Jesus vil si med denne liknelsen. Fokus ligger
på det som skjer med såkornet, hvor det havner og hva som skjer
videre. Det første kornet falt på veien, odoV, der jorden var hard. Dette kornet ”ble tråkket ned”
og fuglene spiste, katesqiw, det. Lukas legger til den stereotype frasen tou ouranou, ”fra/under himmelen”. Noen tekstvitner
utelater denne frasen, antakelig fordi den virker upassende sammen med symbolet
på djevelen, jfr. v. 12. I forbindelse med forklaringen av liknelsen
nevnes fuglene, men ingenting sies om det som blir tråkket ned. Den andre
porsjonen med såkorn, v. 6, falt på stein, petra. Ut fra beskrivelsen av hva som skjer er det tydelig at steinen
må ha vært dekkes med et tynt lag jord, slik at kornet kunne spire,
fuw. Dette kornet visnet raskt, fordi det røket, xhrainw. Lukas’ ordvalg, som kan være basert
på Jer. 17,8, unngår Markus’ noe misvisende uttalelse om at
spiren manglet rot. Allikevel følger Lukas Markus i forklaringen, v. 13.
Den tredje porsjonen med såkorn faller blant tornebusker, v. 7, og blir
kvalt, apopignw, når det vokser opp. Markus har med en detalj
om at dette kornet ikke bar noen frukt, det utelater både Lukas og
Matteus. Den fjerde porsjonen, v. 8, faller i god jord, eiV thn ghn ghn agaqhn. Her har agaqoV samme
betydning som kaloV, som er brukt i 8,15 og hos Markus. Såkornet
vokste opp og bar frukt, ja rikelig med frukt, hele hundre foll. Lukas utelater
de andre gradene av fruktbarhet, som Markus har. Før Jesus konkluderer
roper, fwnew, han ut (Markus bruker sier, legw) ”Den som har ører å høre med,
hør!”. Tydeligvis er denne frasen brukt flere ganger av Jesus,
jfr. Luk. 14,35; Mark, 4,12; 7,16; Matt. 11,15; 13,43; 25,29 og den dukker opp
ved mange anledninger i manuskriptene. Her passer den veldig godt og
tilhørerne blir oppfordret til å høre på et dypere
nivå og få tak i liknelsens mening for å kunne
overføre den på seg selv og å høre Guds ord, som
virkelig kan frelse dem, Esek. 3,27.
I neste scene
spør disiplene Jesus om hva liknelsen betyr, v. 9. Svaret faller
egentlig i tre deler, der første del er et utsagn om årsaken til
å undervise i liknelser, v. 10, andre delen er utleggelsen av liknelsen, vv. 11-15 og tredje del er videre undervisning om
viktigheten av å høre Jesu undervisning på rett måte, vv. 16-18. Disiplenes spørsmål i v. 9
indikerer at Jesu liknelse også for dem er gåtefull tale. Lukas
angir ingen annen sceneforandring enn at disiplene nå spør Jesus.
Markus forteller at Jesus og disiplene var alene med disiplene og de andre som
var med ham, før de spurte om liknelsens betydning, Mark. 4,10. Til
tross for manglende tydelige opplysninger om at den videre samtalen foregikk i
en privat sfære, så virker det som om Lukas (og på liknende
vis også Matteus) ser for seg at så var tilfelle. Samtidig
fortelles det i v. 4 og v. 19 at folkemengden var til stede. Det er vanskelig
å avgjøre om de var med hele tiden. Selv om disiplenes
spørsmål går direkte på den liknelsen som Jesus
nettopp har fortalt, så begynner hans svar med en generell bemerkning om
liknelser, v. 10. Jesus deler opp sitt svar og sier at noe gjelder for
”dere” og noe annet for ”de andre”. ”Dere”,
umin, er disiplene og de øvrige som var i Jesu
følge, jfr. 8,2-3. Til dem er gitt å kjenne mer. Jesus gir dem
å kjenne, ginwskw, hemmeligheten, musthria, om Guds
rike. Hemmeligheten, mysteriet, handler om den gammeltestamentlige og
jødiske idé om Guds hemmelige plan. Ordet er hos Lukas bare brukt
her på denne måten, selv om tankegangen er sentral i Lukas
historie. I LXX er musthrion brukt på denne måten, jfr. Dan.
2,18-19.27-30.47; Ordspr. 2,22; 6,22, og er en
oversettelse av det hebraiske rãz. I
motsetning til disiplene står ”de andre”, loipoV, se også Luk. 12,26; 18,9.11; 24,9f, uttrykket
er ofte brukt om ikke-disipler og ikke-troende, Apgj.
5,13; 1. Tess. 4,13; 5,6. Bruken her hos Lukas kan reflektere en bruk av ordet i
kirkesammenheng om de utenfor. Kontrasten mellom de to gruppene ligger i
kjennskap og manglende kjennskap. Når folket hører en liknelse
hører de ord, men meningen bak er ofte skjult. Dette poeng viser Jesus
gjennom å bruke ord som er basert på Jes. 6,9f. Denne generelle
bemerkning om liknelser svarer godt til budskapet i liknelsen om
såmannen. I så måte har liknelsen en dobbel funksjon, dels
viser den at noen mennesker hører budskapet men klarer ikke å ta
det imot skikkelig, mens andre hører det og mottar det med
forståelse og tro, samtidig er liknelsen i seg selv et eksempel på
dette faktum.
Andre del av Jesu
svar er forklaringen av liknelsen, vv. 11-15.
Liknelsen blir sett på som allegorisk, på den måten at ulike
element i den korresponderer med ulike sider ved forkynnelsen og
høringen av Guds ord. Igjen utelater Lukas den introduksjon som Markus
har, Mark. 4,13 og går rett på forklaringen., v. 11. Såkornet
sies å være Guds ord, altså det Jesus underviser, jfr. Luk.
5,1; 8,21. Underforstått identifiserer Lukas dermed såmannen med
Jesus. Så følger utlegningen av de fire ulike stedene kornet
havnet, de ulike typene av grunn representerer her ulike typer mennesker. V. 12
tar for seg det som havnet på veien. Såkornet som havnet der ble
raskt tatt av fuglene og ordet som havner på denne type grunn blir fort
tatt fra menneskene igjen av djevelen. Jesus begrunner dette med at det ordet
ikke skal føre til tro og frelse, derfor blir det tatt bort fra
menneskets hjerte. Både Lukas
og Matteus har dette innskudd om at ordet finner sin plass i hjertet. Det er
vanskelig å si at det er en spesiell type mennesker som Jesus tenker
på her, mer trolig er at dette er en mulighet for Guds ord, at djevelen
tar det fra mennesker. Lukas legger til å tro, pisteuw, her og i 8,13, til sin kilde, for å vise at
Jesu budskap må høres med tro. I v. 13 handler det om kornet som
havnet på stein, det representerer mennesker som tar i mot ordet med
glede, caraV. Til tross for denne første glede og
entusiasme har ikke disse menneskene noen rot, riza, se
ovenfor til v. 6, til tanken om rotfestelse se Kol. 2,7; Ef. 3,17. Kanskje skal
ordet her tolkes metaforisk og ikke bokstavelig. Dette handler om mennesker som
tror for en tid, proV
kairon, og så faller fra. De
tåler ikke å bli satt på prøve. V. 14 taler om enda en
gruppe som begynner å tro, de som hører ordet, men de blir kvalt
av livet selv. Kornet som havnet blant tornebusker ble kvalt på sin vei
opp og bar ikke frukt. Slik skjer med disse menneskene. Guds ord blir tatt imot,
men det bærer ikke ”fullmoden frukt”. Det er flere
årsaker til dette, flere ting som er med og kveler dem. Den første
mulige faktoren er bekymringer, merimna. Den andre er
rikdom, ploutoV og den tredje er nytelser, hdonai. Det er mulig at tou biou, livets,
står til alle de tre foregående substantivene og det vil da bety
følgende ”livets bekymringer, rikdom og nytelser. Til slutt har vi
såkornet som havnet i god jord, v. 15, og som representerer mennesker som
hører ordet og holder fast ved det. Ordet finner sin plass i et ”fint
og godt hjerte”. Disse menneskene bærer frukt, Mark. 4,28; jr. Rom.
7,4f; Kol. 1,6.10, forutsatt at de holder fast ved sin tro med fasthet, upomonh, jfr. Apgj. 11,23; 13,43;
14,22.
Dogmatisk
analyse
Liturgisk
analyse
Dagen preges
selvfølgelig for mange av oss av at det også er Bibeldagen og
menighetens ofring går til Bibelselskapet. Guds ord har en lang og
virkekraftig historie og det kan være på sin plass å trekke
fram eksempler fra denne. Se på materialet som kommer fra Bibelselskapet!
Hva med å bruke konfirmanter, 5. klassinger (hvis de får utdelt
Bibler i løpet av året) eller andre barnegrupper denne dagen og ta
dem aktivt med inn i gudstjenesten og arbeidet med å så Guds ord
til menigheten i dag.
Prekendisposisjoner
Hvordan
lærer man Guds rikes hemmeligheter? (etter C.H. Martling)
1.
Gjennom å
se mer enn det som synes og høres
2.
Gjennom å
ta imot Guds ord som ord fra Gud
3.
Gjennom å
holde fast Guds ord og la det bære frukt
Til
familiegudstjeneste se I morgen er det søndag,
Laila Riksaasen Dahl:
1.
Samtale om
hvordan det gikk med kornet
2.
Hva Jesus mener
med kornet
3.
Guds ord
bærer frukt
Salmeforslag
NoS 568 – En såmann går på marken
ut
NoS 146 – Såkorn som dør i jorden
(kanskje helst i forbindelse med nattverd)
NoS 550 – Guds ord det er vår
arvegods
Salmelister
562 |
580 |
591 |
|
|
545 |
551 |
551 |
|
|
97 |
591 |
568 |
|
|
555 |
555 |
555 |
|
|
146 |
146 |
|
|
|
656 |
658 |
|
|
|
525 |
525 |
552 |
|
|
|
|
|
|
|