JUL OG NYTTÅR
Nyttårsdag
2.
rekke
Matt. 1,20b-21
Oversettelse og tekstkritikk
Matteus begynner
sitt evangelium med en ættetavle, som viser at Jesus er av Davids
ætt, Matt. 1,1-17. Dette forutsetter at Josef tar på seg farskapet
for barnet Maria bærer fram. Jesu fødsel blir omtalt i Matt.
1,18-25 ut fra Josefs ståsted. Etter en innledende
”overskrift” fortelles det om Marias svangerskap og Josefs problem,
v. 18b-19. Løsningen kommer med en engel som taler til Josef, v. 20-21.
Rett etter engelens budskap reflekteres dette med et sitat fra Jes. 7,14, for
å vise at dette nå oppfylles, v. 22-23. Til slutt kommer Josefs
reaksjon på engelens budskap, v. 24-25, der han tar Maria hjem til seg og
gir barnet navnet Jesus.
Avsnittets kjerne
er englebudskapet i v. 20-21. Etter sin formtype er det et ”budskap om
sønnefødsel” og i GT finnes det flere slike. Vi har denne
typen fortellinger om Ismael, 1. Mos. 16,11-12, Isak, 1. Mos. 17,15-19, Samson,
Dom. 13,2-7, Immanuel, Jes. 7,14-16, Salomo, 1. Krøn.
22,8-10. De består av et budskap fra en engel eller en profet om at det
skal fødes et barn, en sønn som skal ha en helt spesiell rolle i
folkets historie. I tillegg til at det forteller om at sønnen skal
fødes gis det anvisning om hvilket navn han skal få og hvilke
gjerninger han skal gjøre.
Mens Josef tenker
over den situasjon han og Maria er kommet i viser seg en engel for ham i en
drøm, aggelos
kuriou kat’ onar efanh.
Engler fortelles
det lite om i Bibelen, men ved en rekke hendelser er det til stede og beskriver
Guds eget nærvær, slik i for eksempel 1. Mos. 16,7-13; 2. Mos.
3,2.4-6; 13,21; 23,20-23; Jes. 63,9. Hos Lukas møter vi engelen Gabriel,
Luk. 1,26ff. For jødene var det vanlig å gi englene individuelle
navn. Selv om vi ikke finner engler så mange steder i Bibelen, så
var jødene vel kjent med mange forskjellige typer engler, med sin plass
og funksjon. Josef møter engelen i en drøm to ganger til, Matt.
2,13.19. Begge gangene er det for å varsle Josef, så han kan redde
Jesus. Etter dette møter vi ikke noen engel igjen før ved den
tomme grav, Matt. 28,2-7, i forbindelse med Jesu oppstandelse. Jesu liv blir
omkranset av englene, i starten og etter oppstandelsen. Mens Jesus virker
på jorden hører vi ikke noe om engler, det er som om det ikke er
plass til dem i rammen av Jesu offentlige virke.
Allerede i GT
finner vi at drømmer har en stor betydning. Flere av de store forfedrene
ble ledet gjennom drømmer, Jakob i Betel, 1. Mos. 28 og Josef har
drømmer selv og kan var dessuten drømmetyder, 1. Mos.
37,5-11;40-41. I NT gir drømmer
åpenbaringer som klart og tydelig forteller hva som vil skje eller hva
som skal gjøres, jfr. Matt. 27,19; Apg. 16,9;
18,9; 27,23-24.
Engelen tiltaler
Josef som ”Davids sønn” og plasserer dermed Josef i historien,
i ættetavlen vi finner like foran. Josef er en etterkommer etter David og
derfor viktig i forhold til Jesus og hans tilknytning til historien. Josef blir
oppfordret til å ta hånd om Maria og ”adoptere” barnet
hun skal føde, og på den måten gi ham en plass i
ætten. Nå får også Josef vite det vi får vite i
v. 18, at barnet er unnfanget ved Den Hellige Ånd. Maria har ikke
vært utro og barnet er ikke unnfanget i hor.
Vers 21 utdyper
hva som skal skje og hva Josef skal gjøre. De tre leddene i verset er parallelle
med de tre ledd vi finner i skriftsitatet i v. 23 – sønnen
fødes, han får navn og navnet forklares. Her blir Josef bedt om
å gi barnet navn. Gjennom navngivingen godtar Josef Jesus som sitt barn.
Juridisk blir da Jesus ”Davids sønn”.
Navnet som skal
gis til barnet er Jesus, den greske formen av det hebraiske Jesjua
eller Josva. Det var et vanlig navn på Jesu til og betyr ”Gud
frelser” eller ”Gud er frelser”. Engelen forklarer navnet
indirekte ved å begrunne hvorfor barnet skal ha dette navnet. Begrunnelsen
forteller hva Jesus skal gjøre og for hvem. Jesus skal frelse fra synd.
I folks tanker var Messias først og fremst en nasjonal og politisk
frigjører. Forventningene blir her korrigert og føres i en annen
retning, frelse fra synd. Selv om ikke dette er noe dominerende motiv i
frelsesforventningen gjøres det også i GT klart at Guds folk skal
frelses fra sine synder, Jer. 31,31-34; Esek.
36,24-31; Jes. 53. Matteus fokuserer på frelse fra synd i fortellingen om
den lamme, Matt. 9,6 og i nattverdfortellingen, Matt. 26,28, om blodet som
utøses til syndenes forlatelse. For vårt fellesskap med Gud er
frelse fra synd en grunnleggende forutsetning.
Jesus skal
gjøre dette for ”sitt folk”, altså det jødiske
folk. Guds utvalgte folk er også utvalgt her. Gud sender sin sønn
til verden for å frelse Israel, sitt utvalgte folk. Matteus viser
også med ættelisten at han ønsker å fremstille Jesus
som fullendelsen av Guds frelseshandling med sitt utvalgte folk. Samtidig
avslutter Matteus evangeliet med misjonsbefalingen om å nå ut til
alle folkeslag. Angivelsen av adressat her i engelens budskap, kan derfor ikke
ses på som ekskluderende, men sammenholdt med evangeliet som helhet, som
en første adressat, jøde først og så hedningene.
Dogmatisk
analyse
Jesus er
Frelseren, det kommer tydelig fram denne dagen. Julens oktav vektlegger at Guds
Sønn er kommet til verden for å frelse mennesker fra synd. Hans
oppgave er gitt ham og den blir understreket av hans navn.
Liturgisk
analyse
Årsprogram i fire punkter (etter C.H. Martling)
1.
Startpunktet:
begynne alt i Jesu navn
2.
Vendepunktet:
forlate det gamle i Jesu navn
3.
Holdepunktet:
møte det nye i Jesu navn
4.
Rettningspunktet: gjøre alt i Jesu navn
Denne dagen er det
en salme vi vanskelig kommer utenom:
NoS 86 – Navnet Jesus blekner aldri
Brorsons salme Saligheten er oss nær, NoS 84 vektlegger også Jesu navn og dets betydning,
se spesielt v. 2 og 4.
NoS 308 – Alt står i Guds faderhånd
Salmelister
|
85 |
|
|
|
|
|
305 |
|
|
|
|
|
71 |
|
|
|
|
|
86 |
|
|
|
|
|
710 |
|
|
|
|
|
487 |
|
|
|
|
|
308 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|