5 søndag etter pinse

TREENIGHETSTIDEN

5. søndag etter pinse

2. rekkes tekster:

Sak. 7,8-12a

Rom. 2,1-4

Joh. 8,2-11

Til dagen

Ett av hovedordene denne søndagen er ”dømmesyke”. Skal man sette en overskrift for dagen bør man tale om ”vår dom” eller, mer positivt ”vår rettferdighet og barmhjertighet”. Vi møter jo Jesus som den rettferdige og barmhjertige dommeren denne dagen og han er vår rettferdighet og barmhjertighet på tross av vår dømmesyke, uten at det skal ta bort alvoret i tekstenes budskap.

I fra GT hører vi Guds ord gjennom profeten Sakarja. Gud gir folket retningslinjer for hvordan de skal være mot medmennesker, men det hjelper ikke, for folket hører ikke og gjør sine hjerter harde. I brevet til romerne skriver Paulus om dømmesyke mennesker og Guds dom. Evangelieteksten fra Johannes handler om kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd og hvordan hun ble ført fram for Jesus.

Oversettelse og tekstkritikk

v. 2 - orqrou - gryning

Både substantivet oqroV og verbet orqrizw forekommer i NT bare hos Lukas og her. Se Luk. 21,38; 24,1; Apgj. 5,21.

v. 3 - gunaika - kvinne

Det greske gunh brukes om gift kvinne.

Eksegese

Denne perikopen i Johannesevangeliet anses ikke å høre til der. Den har klare ikkejohanneiske trekk og fortellingen i Joh. 7 og 8 flyter veldig godt dersom vi tar bort Joh. 7,52-8,11. Samtidig oppfattes den som kanonisk og er derfor med i vår Bibel. En del forskere antar at perikopen hører sammen med Lukas. De viser til at vi finner flere likhetstrekk med Lukas her, slik som den barmhjertighet overfor syndere som er karakteristisk for Lukas. Oljeberget, som er nevnt i vers 1 mangler andre steder hos Johannes, men informasjonen passer godt med Luk. 21,37. Se også nedenfor.

I v. 2 begynner en ny dag, ”tidlig neste morgen”, orqrou (se ovenfor), og siden det sies at Jesus igjen kommer til templet er det tydelig at han har vært der tidligere også og undervist. Situasjonen ligner den vi finner hos Lukas, der Jesus hver dag underviser folket i templet, Luk. 19,47; 20,1; 21,37. Når Jesus setter seg ned og underviser følger han det som var vanlig for rabbinere.

De skriftlærde og fariseerne dukker plutselig opp for å sette Jesus på prøve, v. 3, slik vi kjenner fra synoptisk tradisjon. De skriftlærde forekommer bare her i Johannes. Han bruker ellers uttrykket ”øversteprestene og fariseerne”, jfr. Joh. 7,32. 45; 11,47; 18,3. Her agerer de som myndighetspersoner når de fører fram kvinnen (se ovenfor) som er tatt i ekteskapsbrudd. Hvorvidt kvinnen er gift eller ikke er noe omstridt. I Mishna skiller man mellom to typer ekteskapsbrudd. Der er straffen for den som er trolovet og bryter dette å bli steinet, mens den som er gift skal kveles. Det er usikkert om Mishnas lovgivning var i bruk på Jesu tid, eller om den kom først senere. For at kvinnen er gift taler det greske ordet for kvinne (se ovenfor), hennes synd omtales som ”ekteskapsbrudd”, moiceia, og hun er i følge v. 4 en som har begått ekteskapsbrudd, moiceuomenh. I Septuaginta brukes normalt disse greske ordene om en gift kvinnes synd.

I v. 4-5 taler de til Jesus, forklarer situasjonen for ham og ber ham dømme i saken. Jesus har ingen juridisk myndighet til å dømme etter de jødiske lovene. Det er ikke derfor han bes om å uttale seg om saken, men kun for at de vil vite hvordan han ville dømme. Til dødsstraff for ekteskapsbrudd jfr. 3. Mos. 20,10. I følge 5. Mos. 22,21 skal en trolovet jente steines hvis hun er utro og i følge Es. 1,38-40 så også en ekteskapsbryterske.

V. 6 avslører at det er for å sette Jesus på prøve som de skriftlærde og fariseerne nå kommer til Jesus. Her brukes nesten samme formulering som når Jesus setter Filip på prøve, jfr. Joh, 6,6. Jesus tier og bøyer seg ned og skriver i jorden. Dette har ført til mange tolkningsforsøk og forslag på hva han har skrevet. En forklaring er at Jesus ganske enkelt fordrøyer oppløsningen, drar ut tiden, men hvorfor gjør han det da to ganger. Noen ser i fortellingen en henvisning til Jer. 17,13 der det tales om at de som vender seg bort fra Gud skal bli skrevet opp. De som anklager kvinnen er ikke de rette til å dømme i følge Guds lag, de er selv syndere som viker bort fra Herren. I Daniel møter vi på liknende måte skriften på veggen som utgjør en Guds dom, Dan. 5,24f.

De skriftlærde og fariseerne gir seg ikke, v. 7 og de holder på til Jesus retter seg og svarer med ord. Det som han tidligere har uttrykt gjennom en profetisk handling setter han nå ord på. Den som er uten synd kan begynne straffeutmålingen. Uttalelsen minner om Bergprekenen, jfr. Matt. 7,1, se også Luk. 6,37. Jesus fortsetter så å skrive på marken og det blir tydelig at anklagerne står med sin synd foran Guds domstol.

Reaksjonen beskrives i v. 9. ”De eldste”, presbuteroV, går bort først og til slutt har de alle forlatt scenen, der bare Jesu og kvinnen er igjen. Det er rimelig å anta at ”de eldste” her er de som i alder er eldst blant de som anklager kvinnen.

Når Jesus retter seg opp igjen, v. 10, jfr. v. 7 og i kontrast til vv. 6 og 8, står kvinnen igjen alene foran ham og nå taler Jesus til henne. Først konstaterer han på en ironisk måte at anklagerne har gått sin vei og har avstått fra å iverksette dommen. Kvinnen svarer kort, v. 11, før Jesus frikjenner henne. Han handler suverent, jfr. Mark. 2,5 par; Luk. 7,48, for han er Mesteren som har kommet for å kalle syndere og formidle Guds nåde uten vilkår. Her vi ingenting om kvinnens anger, det er ikke gitt uttrykk for noen som helst om hennes følelser og opplevelser. Dette står på en måte i kontrast til Luk. 7,36-50 der synderinnen brister i gråt. Ordene til kvinnen om å ikke synde mer, innebærer en formaning til henne til anger over det liv hun har levd. Guds barmhjertighet er det primære, men mennesket må si ja til den nå hun tar imot.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Prekendisposisjoner

Salmeforslag

NoS 699 – Som du dømer, fær du dom

Salmelister

301	223	24
	699	699,1-2.5
331	711	331
416	709	709
		657

765	525	711