TREENIGHETSTIDEN

21. søndag etter pinse

Tilbake            Bots- og bededag           22. søndag etter pinse                                                                  Litteraturliste

 


2. rekkes tekster:

 1. Mos 2,18-24

Efes. 5,25-32

Mark. 10,13-16

 

Til dagen

Denne dagen handler det om familien, om ekteskap, skilsmisse, gjengifte, om å leve gift eller ugift og om barn. Det er Hjemmets søndag. Jesus kommer oss i dag i møte som barnas og familiens venn. Teksten fra det gamle Testamente er hentet fra den andre skapelsesberetning og forteller om hvordan Gud skapte kvinnen, som mannens like. Epistelteksten er hentet fra Paulus brev til Efesos og tar for seg forholdet i hjem og familie. Evangelieteksten fra Markus handler om Jesus og barna og er en av de tekstene vi hører oftest i kirka, siden den blir lest hver gang vi har dåp i kirkene våre. Noen mennesker bor i menigheter der det er dåp nesten hver søndag og kanskje kan de teksten nærmest utenat. Det gir en spesiell utfordring. I dag settes teksten inn i en annen sammenheng, det er Hjemmets søndag, ikke dåpens søndag.

Kollektbønnen ber om hjelp til å leve sammen i respekt og kjærlighet i familiene og hjelp til å gi barna en kristen oppdragelse. Samtidig vil den også favne alle de mennesker i vårt land som lever alene. Hver enkelt av oss har en familie og et hjem, uansett hvor mange som faktisk bor i det hjemmet vårt.

Oversettelse og tekstkritikk

v. 13 proseferon - komme med, bære

Verbet prosferw kan bety å komme med uten at man bærer.

v. 13 paidia - barn

Brukes vanligvis for å omtale et lite barn, men i v. 39 brukes det om en tolv år gammel jente. I parallellteksten hos Lukas brukes brefh, som betyr spedbarn, Luk. 18,15.

Eksegese

Markusevangeliet består av to hoveddeler, 1,1-8,25 og 8,27-16,20. Den første delen tar for seg Jesu gjerninger i Galilea og strekker seg også utenfor det området. Den andre delen begynner med Peters bekjennelse, 8,27-30 og fortsetter med veien opp mot Jerusalem og Jesu siste påske der. Dagens tekst er en del av den første delen av andre hoveddel. Det kommer ikke klart fram av teksten hvor hendelsen skjer. Fra tidligere i kapitlet vet vi at Jesus og disiplene drog bort fra Kapernaum og kom til Judea, til landet på østsiden av Jordan, 10,1. Der lærer han først folket og så, etter at de har kommet i hus, 10,10, taler han med disiplene. Samtidig virker det som om tekstavsnittet, vv. 13-16, er plassert etter det foregående først og fremst på grunn av tematisk likhet. En fortelling om Jesus som velsigner barna virker passende etter et avsnitt om ekteskapet.

Teksten har paralleller hos de andre synoptikerne, Matt. 19,13-15 og Luk. 18,15-17. Det er bare mindre ting som skiller dem, se nedenfor. I Joh. 3,3-5, om å bli født på ny av vann og Ånd, finner vi en tematisk sammenheng med vv. 15f.

Det fortelles hvordan de kom med, proseferon (se ovenfor) barn, paidia (se ovenfor), v. 13. Verbet hjelper oss ikke til å bestemme om paidia her omtaler små barn, som må bæres eller om det kan dreie seg om litt større barn. Bruken av brefh i Lukas tyder på at det dreier seg om nyfødte barn, men Matteus har samme ord som Markus. De som kom med barna hadde et ønske om at Jesus skulle røre, aptomai, ved barna. Samme ord brukes ofte for å beskrive hvordan Jesus rører ved den syke eller blir rørt av den syke, Mark. 3,10; 5,27f.30; 6,56; 7,33; 8,22. Bak dette ligger et ønske om at Jesus skal velsigne dem. Disiplene prøver å stoppe det hele, antageligvis ønsket de å spare Jesus fra å bli brydd med dette.  I v. 14 kommer Jesu reaksjon på det han ser. Jesus blir harm, hganakthsen, en forholdsvis kraftig reaksjon for Jesus å være og ellers en reaksjon overfor harde hjerter, Mark. 3,5 og manglende tro. Både Matteus og Lukas utelater referansen til Jesu indignasjon. Jesus sier så at de skal la de små barn komme til ham og ikke hindre, kwluete, dem. Verbet kwluw brukes også i forbindelse med dåp, se Apgj. 10,47; 11,17. Det kan være en indikasjon på at disse versene allerede ble brukt som et argument for barnedåp, slik det senere er blitt lest og brukt. ”Guds rike hører slik til” – Guds rike tilhører små barn, og andre svake og ubetydelige, ikke på grunn av deres meritter, men på grunn av at Gud har villet å gi det til dem, jfr. Luk. 12,32. Årsaken til at Guds rike hører til slike er å finne i deres objektive ydmykhet, i det faktum at de er svake, hjelpeløse og ubetydelige, og i det at Gud har valgt det svake i verden, 1. Kor. 1,26ff. V. 15 innleder Jesus med det karakteristiske amhn legw umin. Det som nå kommer er virkelig sant. ”Sannelig, jeg sier dere” i NT motsvarer antageligvis ”Så sant Herren lever” i GT. Referansen til barna igjen er en referanse til barnets objektive litenhet og hjelpeløshet. Å ta imot Guds rike som et lite barn er å la seg selv bli gitt det, det handler om å ta imot, uten å ha fortjent, men kun ta imot den gaven som blir gitt. Dette er det samme som Nikodemus får lære i Joh. 3. Han kan ikke komme inn i Guds rike som en lærd teolog og høyt respektert religiøs leder. Hvis han i det hele tatt skal komme inn i det, må det være som en som er hjelpeløs og liten, uten krav eller meritter. Han må bli ”født på ny”, som Johannes uttrykker det, Joh. 3,3-5. Alt blir snudd på hodet, barna, som på Jesu tid hadde verdi bare som framtidig voksen, blir satt i sentrum og deres fortrinn er nettopp deres hjelpeløshet og at de er små. Hos Matteus er dette verset plassert på et helt annet sted, Matt. 18,3, der det er tale om hvem som er den største i himmelriket. Hvilken plassering som er den opprinnelige er ikke lett å avgjøre. Avsnittet kan godt leses uten v. 15 og ikke miste sin mening, samtidig som verset passer godt inn i sammenhengen. Lukas har verset på samme sted som Markus. Avsnittet avsluttes, v. 16, med at Jesus tar barna inn til seg, enagkalisamenos - ta noen inn i sine armer, jfr. 9,36, der Jesus tar et barn og legger armene rundt det. Jesus holder dem i sin favn og legger hånden på dem og velsigner, kateulogei, dem. Bruken av kata virker å være intensivt – han velsigner dem ivrig, ikke på en overfladisk måte.

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

På hjemmets søndag, med teksten om hvordan Jesus tar i mot barna, skulle det passe godt å ha en gudstjeneste for og med barn og unge. La de små barn komme til Jesus. La barn og unge få sette sitt preg på gudstjenesten. Det kan du gjøre gjennom å gi en gruppe barn eller unge i menigheten ansvar for mest mulig av gudstjenesten. Gi dem mulighet til å sette sitt preg på de ulike delene, de kan velge salmer/sanger, lese tekster, dramatisere, preke, lage og lese bønner. En annen måte er å gi dem hver sin konkrete oppgave i løpet av gudstjenesten, slik at de opplever at de gjør noe som er viktig for fellesskapet. Gå i prosesjon inn med alle som skal delta, og ta med utstyret til alter og dekk det når dere kommer inn, la barna bære kors, lys og lysestaker, blomster, vin og oblater, dåpsvann, Bibel, tekstbok, alterbok og annet. Del opp tekstene og la flere være med og lese disse. Gjør forbønnen til menighetens bønn, der flere er med og ber, kanskje bare en kort bønn hver og bruk lysgloben eller tenn lys på annen måte for hver bønn. Det er vel helst vår fantasi som setter begrensninger for oppgavene. Bruk menigheten og gi dem oppgaver og gi dem en opplevelse som de kan ta med seg hjem til hjemmet og familien og leve videre med der.

Prekendisposisjoner

Guds barns sanne storhet (C.H. Martling)

1.     Mange er for store for Guds rike

2.     Ingen er for liten for Guds rike

3.     Den minste er størst i Guds rike

Med barn og unge som aktive deltakere i gudstjenesten kan de brukes for å anskueliggjøre innholdet i denne preken. Ta fram noen barn, unge og voksne og se på forskjellene for å få fram poenget. Det handler om holdningen til Gud og at vi alle er like avhengige av Gud, som et lite nyfødt barn er av sine foreldre.

Salmeforslag

NoS 333 – Hvilken venn vi har i Jesus

NoS 503 – Barna kom til Jesus

NoS 668 – En gang før du selv kan minnes