TREENIGHETSTIDEN
Bots- og bededag
Tilbake Neste
søndag Litteraturliste
1. rekkes tekster: |
Jes. 59,1-4.8-9 |
Gal. 5,16-24 |
Matt. 3,7-12 |
I 2005 er Luk. 18,1-8 prekentekst. Om teksten.
Til
dagen
Bots- og bededag
er en forholdsvis ny dag i kirkeåret. På sin nåværende plass i kirkeåret har
den bare vært siden 1950 og i 1985 fikk dagen sin nåværende liturgi. Dagens
særpreg er at denne dagen står folket som folk for Gud i bønn og bot. ”At
folket kalles til bot, vil først og fremst si at den enkelte kalles til
omvendelse” (Wisløff). Synden framfor alle på Bots og bededag blir vel at
vi ikke har latt Gud være Gud, ikke tatt ham alvorlig, men innrettet oss som om
han ikke var til.
Tekstene denne
dagen er alvorlige, samtidig som det også tales om den barmhjertige Gud, som er
rik på tilgivelse, Jes. 55,7. Alvoret ligger i oppfordringen til omvendelse til
Gud og i å gjøre etter Guds vilje.
I kollektbønnen
ber vi om tilgivelse og hjelp til å vende om og bære omvendelsens frukter.
Oversettelse
og tekstkritikk
Eksegese
Dogmatisk
analyse
Liturgisk
analyse
Bots- og bededag
er en dag med en helt spesiell liturgi hos oss. Denne liturgien har bare to
tekstlesninger. Allikevel settes det opp tre tekster for dagen. En av disse
tekstene må vike, og det blir opp til hver enkelt prest å avgjøre hvilken
lesetekst som skal brukes, i tillegg til prekenteksten. Etter preken kommer
bededagsbønnen, som er lang og krevende, i det den skal bes mens liturgen
kneler på alterringen. En mulighet er å være to denne dagen og dele på bønnen,
er dere ikke flere prester eller har dere ikke diakon, så finnes det kanskje en
i menigheten som kan være med og gjøre dette.
I
gudstjenesteveiledningen står det at nattverd kan holdes dersom det sjelden er
gudstjeneste i vedkommende kirke. Det er ikke vanskelig å forstå at gleden og
jubelen i nattverden kan oppleves som en voldsom kontrast til dagens sterke
botspreg. Mange steder velger man å ha skriftemål denne dagen. Allikevel er det
ikke tvingende nødvendig å sløyfe nattverden. Nattverden har også sitt
botspreg, selv om det ikke er hovedsaken ved sakramentet. I liturgien tales det
om ”å ta del i dette hellige måltid med ydmyke og oppriktige
hjerter”. Bønnen ”Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre
skyldnere” i Fader vår, står der til selvprøvelse i denne sammenhengen.
Bibelen taler om selvprøvelse i forbindelse med nattverden, se 1. Kor. 11,28,
der det tales om å tenke på at det er Herrens legeme og blod man spiser og
drikker. I våre menigheter i dag står ikke selvprøvelsen sterkt i forbindelse
med nattverden og kanskje er nettopp Bots- og bededag dagen da denne kunne
fornyes.
Prekendisposisjoner
Salmeforslag
NoS 108 –
Ingen vinner frem til den evige ro
Salmelister:
241,1-4 |
|
|
|
|
336 |
|
|
|
|
710 |
|
|
|
|
951 |
|
|
|
|
528 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|