3 søndag etter pinse

TREENIGHETSTIDEN

3. søndag etter pinse

1. rekkes tekster:

Jes. 25,6-7

Åp. 19,5-9

Luk. 14,16-24

Til dagen

Dagen er på en måte en kallets søndag i vårt kirkeår. Det er kallet til Guds rike som trer fram for oss i dag, og det er naturlig å dekke nattverdbordet. Innbydelsen lyder ”Kom, for alt er ferdig!”, Luk. 14. To av dagens tekster omtaler Guds rike som et gjestebud, Jes. 25 og Luk. 14, mens den tredje, Åp. 19,5-9, bruker bryllupsmåltidet som bilde på Guds rike. Her trer også Jesus fram som himmelkongen, eller himmelverten. Jesus er brudgommen som inviterer sin brud til det himmelske bryllup.

Oversettelse og tekstkritikk

Eksegese

Tekstavsnittet er fra den delen av evangeliet som fører fram mot Jerusalem, Luk. 9,51-19,10. Kapittel 14 er en del av et lenger avsnitt, 13,10-17,10, som handler om hvem som skal ta del i riket, og i 14,1-24 tales det om riket og gjestebudet. I 14,1-6 finner vi en helbredelse som skjer på sabbaten, i 14,7-14 handler om beskjedenhet og gjestfrihet, mens 14,15-24 handler om det store gjestebudet.

Jesus var gjest hos en rådsherre, 14,1, og etter at Jesus har fortalt om beskjedenhet og gjestfrihet, 14,7-14, sier en av de andre gjestene til Jesus: ”Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.”, v. 15. Jesus repliserer med en ny fortelling, v. 16ff. Hvorvidt denne fortellingen er fiktiv eller reell sies ikke, i starten virker det helt vanlig, men etter hvert blir fortellingen mer spesiell. Jesus tar i sin fortelling utgangspunkt i normal skikk og bruk. En som vil holde en stor fest sender i god tid ut en slags innbydelse, så gjestene kan sette av tidspunktet og verten kan begynne forberedelsene. Når forberedelsene er ferdig sendes den endelige innbydelsen til de inviterte, v. 17, og de kan nå komme på festen.

De innbudte begynte å unnskylde seg, v. 18. Uansett hvorfor de ikke kan komme, har det den effekt at verten blir krenket, ja ærekrenket. Noen teologer mener å finne en lovgivning fra 5. Mos. 20,5-7; 24,5 som lurer i bakgrunnen for unnskyldningene disse gjestene kommer med. I følge denne loven er folk unntatt fra å delta i krig hvis de holder på å bygge et hus, har plantet en vingård som ikke har båret frukt enda, eller hvis de er forlovet eller nygift. Hvis denne teksten er et bakteppe må det være i ironisk mening, en spøk på bekostning av de som kommer med disse unnskyldningene. Jesus trekker fram tre eksempler på unnskyldninger som de innbudte kom med, v. 18-20. De to første er tydelig meget rike og velstående personer. Lukas’ lesere vil kjenne igjen disse som personer som kun er opptatt av sine eiendeler, og ikke har sett verdien av himmelrikets gave, Luk. 12,32-34; jfr. 14,33. Den tredje unnskyldningen, v. 20, ligger tett opp til de andre, siden familie, på lik linje med eiendeler, må være underordnet i forhold til himmelrikets krav, jfr. Luk. 8,19-21; 9,59-62; 14,26.

Allerede tidligere har verten indirekte blitt beskrevet som en person av rang, nå blir dette tydelig gjennom flere referanser til ham som ”herre”, ”Kurie”, vv. 21-23, og som huseier, v. 23. På bakgrunn av hans egen posisjon ser vi hvilken bakvaskelse han har opplevd av de som har takket ned og hvilken forskjell i sosial status det er mellom ham selv og de opprinnelig innbudte gjestene på den ene siden og de på den andre og tredje gjestelista på den andre siden. Menneskene som nå blir invitert kommer fra den motsatte enden av den sosiale rankinglisten, sammenlignet med de som først var invitert. Selv om verten blir harm, v. 21, så fører ikke det til noen represalier, men til en oppførsel som er langt fra det som hans sosiale status ville tilsi. De menneskene som Jesus nå er sammen med er å regne blant disse høyt på den sosiale rangstigen, Luk. 24,1-24. Det virker som poenget er at nå er ingen for skitten, for elendig til å bli regnet med som en venn ved bordet. Byens gater og streder, v. 21, var stedet for de med lav status, enten på grunn av deres foraktede arbeid, deres familieforhold, deres religiøse urenhet, deres fattigdom eller noe annet. Denne andre gjestelisten med ”de fattige og vanføre og blinde og lamme”, er en refleksjon av de som Jesus taler for i v. 13. Disse menneskene var ikke vant til å gå i slike selskap og det var derfor nødvendig å ikke bare invitere dem, men ”hente dem inn”, eisagw. På samme måte må de som får den tredje invitasjonen bli nødet, anagkazw. Dette kommer rett og slett av at dette var mennesker som visste at de ikke kunne motta en slik invitasjon og at de hørte til en helt fremmed sosial verden, bortenfor sosio-religiøse barrierer. Verten har gjennom å invitere disse menneskene gått ut over vanlig moral i sin verden. Han har invitert de som ikke kan betale ham tilbake, de som han ikke kan vente å få noe som helst fra.

Dybden av vertens forandring signalisere i hans siste ord, v. 24. De som i utgangspunktet var invitert skal ikke få noen del i denne festen. Denne uttalelsen gir verten en mulighet til selv-vurdering, etter dette vil han sosiale relasjoner ikke lenger være bundet av det gamle systemet. Dessuten, verten gjennom denne fortellingen blitt karakterisert som en del av en elite, og kan derfor tale til den elite som er Jesu eget publikum, men også til Lukas’ publikum.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Prekendisposisjoner

Ved bordet i Guds rike (etter C.H. Martling)

1. – finnes det plass for alle

2. – står det mange tomme stoler

3. – skal det bli overfullt av gjester

Salmeforslag

NoS 241 – Der mange skal komme fra øst og fra vest

Salmelister

593	593	584
241,1-3	241	241,1-3
16,4-6	589	331
241,5-7	108	244
138		638,1-3
639	375	638,4-7
299		763,1-3