Pinsedag

PINSEN

Pinsedag

2. rekkes tekster:

Joel 3,1-2

Ef. 2,17-22

Joh. 14,15-21

Til dagen

Pinsen er en av de tre store høytidene i kirkeåret og feires selvfølgelig med høytidsgudstjeneste. Det handler om Åndens komme til disiplene og verden. Fra GT leser vi om profeten Joels profeti om hvordan Ånden en dag skal utøses over menneskene. Nå er dagen kommet. Epistelteksten fra Efeserbrevet handler om hvordan Jesus forener hedninger og jøder, vi har alle tilgang til Gud gjennom én Ånd.

Prekenteksten er hentet fra Jesu avskjedstale og Jesus taler om at disiplene skal få Den Hellige Ånd og at han selv, Faderen og Den Hellig Ånd skal være hos dem.

Oversettelse og tekstkritikk

v. 15 - thrhsete - holder dere

Denne lesemåten i futurum er bevitnet i B, L, 1010 og i den koptiske tradisjonen. Indirekte får den muligens støttet fra p66, Sinaiticus, 060, 33 og noen andre mss som bruker aorist konjunktiv thrhshte. De fleste tekstvitnene har aorist imperativ thrhsate ”hold”, hvilket passer dårligere med fortsettelsen i vers 16.

v. 16 - allon paraklhton - en annen talsmann

Forholdet mellom de to ordene kan oppfattes på to måter. Dels kan parklhton ses som attributt til allon, hvilket gir oversettelsen ”en annen (person), som talsmann”. Alternativt og mer vanlig er å se allon som attributt til paraklhton, hvilket gir den oversettelsen vi har i 78/85.

Eksegese

Joh. 13,31-14,31 er første del av Jesu avskjedstale, Joh. 13,31-17,26. Denne første delen tar opp ulike spørsmålsstillinger i forbindelse med Jesu død og oppstandelse, slik som Jesu forherligelse, 13,31f, den korte tiden, 13,33, Jesu bortgang og gjenkomst, 14,1-3, veien til Faderen, 14,4-12, bønnen i Jesu navn, 14,13f, Ånden, Jesus og Faderen skal være hos disiplene, 14,15-24, avslutning av første del av avskjedstalen, 14,25-31. Avsnittet 14,15-24 kan deles inn i tre deler, først vv. 15-17 om Ånden som gis, så vv. 18-21 om Jesu gjenkomst og til slutt vv. 22-24 om at også Faderen kommer.

I v. 15 oppfordrer Jesus disiplene til å elske ham og holde hans bud. Koblingen mellom bud og kjærlighet har vi også møtt tidligere i Joh. 13,34, der disiplene får et nytt bud, som er en gjensidig kjærlighet på grunn av Jesus kjærlighet. Her i v. 15 handler det om disiplenes kjærlighet til Jesus og hans bud i flertall. V. 16 henger sammen med v. 15 og disiplenes kjærlighet til Jesus har to konsekvenser, dels at de holder hans bud og dels at Jesus ber Faderen å sende en annen talsmann. Det greske ordet paraklhtoV betyr forsvarer ved en domstol, ”parakleter” kan for mennesker være engler, andre mennesker, offer, gode gjerninger, allmisser eller oppfyllelse av loven, se også Joh. 14,26; 15,26; 16,7, samtidig er ordet beslektet med verbet ”oppmuntre, trøste”. Den kristne oppmuntring og formaning ligger nok bak ordet for ”talsmann” og da er Ånden i Johannes både en forsvarer og en trøster. I 1. Joh. opptrer Jesus som en himmelsk talsmann hos Faderen og ordet ”annen” her tyder på kjennskap til de diskusjonene som ligger bak Johannes´ første brev. I Johannesevangeliet er Jesu funksjon ikke bare forsvarerens, men han vitner også mot alt ondt, jfr. Joh. 7,7; 8,26. Det er Faderen som sender talsmannen, ånden, se også Joh. 15,26; 16,7 der Jesus sender ånden.

I dette første ”parakletord” beskrives Talsmannen nærmere som ”sannhetens Ånd” i v. 17a, jfr. 1. Joh. 5,6 som sier at ”Ånden er sannheten”. Ånden har funksjon som en lører, bde i\utenfra og innenfra, gjennom å minne om det Jesus har sagt. I motsetning til denne sannehtens Ånd står ”verden”, v. 17, eller ”villfarelsens ånd”, 1. Joh. 4,6.

I v. 18 omtales disiplene som ”foreldreløse barn”, orfanouV. Kieffer peker på at Jesu funksjon som disiplenes ”far” må skilles fra den funksjon som Faderen selv har og at det derfor er bedre med den vage oversettelsen ”alene” som vi finner i den svenske oversettelsen. Det er Jesu død som gjør at disiplene blir alene igjen. I motsetning til dette trekker Jesus fram det liv som han og disiplene kommer til å dele.

Jesus taler om ”en liten sunde” i v. 19 og knytter med det tilbake til 13,33, der det handler om Jesu gjenstående tid blant menneskene. Uttrykket ”dere skal også leve” brukes for å tegne det liv disiplene vil få når de møter den oppstandne.

Hvis vi sammenligner vv. 15-17 med vv. 18-21 ser vi at det er en sammenheng mellom det som sies om Ånden i de første versene og det som sies om Jesus i de siste. Slik verden ikke kan ta imot sannhetens ånd, v. 17a, kan den heller ikke lenger se Jesus, v. 19a. Disiplene kjenner ånden, siden han er hos dem og vil være i dem, v. 17b, slik ser også disiplene Jesus, siden han lever og de vil leve, v. 19b. Den som elsker Jesus holder hans bud, v. 15, slik den som har tatt imot Jesu bud og holder dem elsker ham, v. 21a. Faderen gir en annen hjelper, v. 16, og disiplene blir elsket av Faderen, v. 21b. Når Talsmannen gis og tas imot av disiplene i tro er han en virkelighet for dem og på en måte kommer også Jesus selv tilbake med Ånden som han sender fra Faderen. Ånden blir en hjelper i stedet for den jordiske Jesus, Joh. 14,3. Disiplenes kjærlighet til Jesus blir møtt av Faderens og Jesu kjærlighet til dem, v. 21.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Det er en utfordring å tale på pinsedag uten at vi får høre om hva som skjedde med disiplene i Jerusalem på pinsedag. Virkeliggjøringen av Jesu ord i avskjedstalen må allikevel klinge med denne dagen, for den er jo bakgrunnen for at vi feirer Åndens komme til verden. Profetien fra Joel har gått i oppfyllelse og er virkelig den dag i dag.

Prekendisposisjoner

Trenger du Guds Ånd? (etter C.H. Martling)

1. Ja, om du trenger hjelp for å tro

2. Ja, om du trenger kjærlighet for å være lydig

3. Ja, om du trenger trygghet for å leve

Salmer

NoS 765 – No livnar det i lundar

Bruk versene i midten (eller hele salmen) – dette er en flott pinsesalme om Ånden som styrker oss.

Salmelister

208
221
537,1-2
215
214

371