PINSEN

Pinsedag

Tilbake Neste søndag Litteraturliste

1. rekkes tekster:

1. Mos. 11,1-9

Apg. 2,1-11

Joh. 14,23-29

I 2007 er Apg. 2,36-41 prekentekst. Om teksten.

Til dagen

Pinsen er en av de tre store høytidene i kirkeåret og feires selvfølgelig med høytidsgudstjeneste. Det handler om Åndens komme til disiplene og verden. Gjennom dagens tekster trekkes en linje fra Babel til Jerusalem, fra forvirring til forening. Teksten fra GT handler om det som skjedde i Babel, med byggingen av tårnet og forvirring Gud sendte over menneskene. Leseteksten fra NT er hentet fra Apostlenes gjerninger og er selve fortellingen om det som skjedde i Jerusalem i pinsen, det året Jesus døde og stod opp igjen. Disiplenes fikk Den Hellige Ånd og talte for folket i byen og flere tusen mennesker ble døpt allerede den første dagen. Prekenteksten er hentet fra Jesu avskjedstale og Jesus taler om at disiplene skal få Den Hellige Ånd og at Ånden skal lære dem alt og minne dem om det Jesus har talt.

Oversettelse og tekstkritikk

Eksegese

Joh. 13,31-14,31 er første del av Jesu avskjedstale, Joh. 13,31-17,26. Denne første delen tar opp ulike spørsmålsstillinger i forbindelse med Jesu død og oppstandelse, slik som Jesu forherligelse, 13,31f, den korte tiden, 13,33, Jesu bortgang og gjenkomst, 14,1-3, veien til Faderen, 14,4-12, bønnen i Jesu navn, 14,13f, Ånden, Jesus og Faderen skal være hos disiplene, 14,15-24, avslutning av første del av avskjedstalen, 14,25-31.

Vi kommer inn mot slutten av avsnittet som handler om Ånden, Jesus og Faderen som skal være hos disiplene, vv. 15-24. V. 23f er Jesu svar på Judas spørsmål i v. 22. Judas spør om hvorfor Jesus vil åpenbare seg for dem og ikke for verden. Jesus svarer ikke direkte, v. 23, men gjentar enda en gang, hvordan den som elsker ham blir bevart i hans ord og blir elsket av Faderen, jfr. Joh. 14,15.21. Jesus legger nå til at også Faderen skal bli værende hos de disipler som vil leve i denne kjærligheten. Det handler altså ikke bare om en offentlig åpenbaring, men også om noe som skjer i menneskets indre når hun elsker Jesus. Her blir forventningen fra GT, om at Gud skal ha sin bolig hos Israels folk, fullført. Dette Guds nærvær kan gjelde et konkret sted eller være et nærvær i folket, jfr. Jes. 66,1f. Jesus har tidligere vært innom samme sak i sin samtale med den samritanske kvinnen, Joh. 4,24. Uttrykket ”vil holde fast på mitt ord”, v. 23, finner vi også i Joh. 8,51; 15,20. I GT brukes ”ord” om de ti bud, se 2. Mos. 20,1; 5. Mos. 5,22. I v. 24 utdypes svaret ytterligere, Jesus viser seg ikke for verden, siden den ikke holder fast ved hans ord.

Avslutningen av den første delen av avskjedstalen rammes inn av v. 25 og v. 31. I v. 25 ser Jesus tilbake på det han har sagt, mens han i v. 31 oppfordrer disiplene til å bryte opp. Formelen som innleder verset, ”Dette har jeg sagt dere”, gjentas seks ganger sener i avskjedstalen, jfr. Joh. 15,11; 16,1.4.6.25.33.

I v. 26 kommer enda et logion om Talsmannen. Jesus sier her at Ånden er sendt av Faderen, slik som han selv er det i følge v. 24, jfr. Gal. 4,4-6. Åndens sendelse i Jesu navn hører sammen med Jesu bønn hos Faderen, Joh. 14,16. Her tydeliggjøres det hvordan Ånden er beroende av Jesus, gjennom at han som lærer bare minner om det som Jesus allerede har sagt, jfr. Joh. 16,13.

Jesus ønsker her disiplene fred i det at han tar avskjed med dem, v. 27, jfr. 1. Sam. 20,42; 29,6f. Denne fredshilsenen blir som en velsignelse, jfr. 1. Mos. 49,28. Jesu fred er den siste tidens messianske gave, se Luk. 2,14; 19,38; jfr. Jes. 9,2-6. Den oppstandne gir også sin fredshilsen, Joh. 20,19.21.26, og denne fred har en sammenheng med Åndens gave, siden Ånden gis ettter Jesu oppstandelse, Joh. 20,22. Fred er en av Åndens frukter, jfr. Gal. 5,22. I versets andre del kommer Jesus tilbake til det han sa innledningsvis, Joh. 14,1, ”La ikke hjertet bli grepet av angst”.

I v. 28 sammenfatter Jesus hva han har sagt om at han skal gå bort og komme igjen. Han kommenterer her sin egen bortgang videre og tar med to nye sider ved den; disiplenes glede og Faderens storhet. Gleden hører sammen med at Jesus kommer til å være hos Faderen, jfr. Joh. 17,13; Luk. 24,52. På samme måte som freden er gleden knyttet sammen med Jesu bortgang og de nye mulighetene som åpnes for hans gjenkomst. Jesu tale om at Faderen er større enn han selv har først til tolkningsproblemer. Kirkefedrene har prøvd å tolke det i en retning som er forenlig med de tidlige trosbekjennelsene. Hos Johannes mangler imidlertid de presiseringene som treenighetslæren har innført på bakgrunn av dette evangelium. Flere ganger understreker evangelisten at Sønnen og Faderen deler samme kjærlighet og liv. Faderen kan bare oppfattes som større fordi at alt utgår fra ham og fører tilbake til ham, både Sønnens sendelse og hans forherligelse.

Til slutt understreker Jesus sin profetiske tale, v. 29, denne vil være til hjelp for disiplene i deres tro i framtiden.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Prekendisposisjoner

Å bevare troen og bevares i troen. (etter C. H. Martling)

1. Den som bevarer Guds ord bevares i troen

2. Den som bevarer troen bevares i freden

3. Den som bevares i freden bevares i troens liv

Salmer

NoS 221 – Apostlene satt i Jerusalem

NoS 765 – No livnar det i lundar

Bruk versene i midten (eller hele salmen) – dette er en flott pinsesalme om Ånden som styrker oss.

Salmelister

219,1-5	591
218	208
208,1-4	551
215	215
222	228
	646
223	214
	223