PÅSKEN

1. påskedag

Tilbake Neste søndag Litteraturliste

1. rekkes tekster:

Salme 118,14-24

1. Kor. 15,1-11

Matt. 28,1-8

Til dagen

Kristus er oppstanden!

Ja, han er sannelig oppstanden!

”Kirken kler seg i strålende hvitt. Orgelbruset er som bruset av store vann.” (Etter Giertz)

Jesus kommer oss i møte som den oppstandne. Graven er tom!

Dette er dagen for utvidet lovsang og Nicenum brukes helst som trosbekjennelse denne dagen. Høytidsverset hører med før prekenteksten leses.

Påskedag handler om Jesu oppstandelse, men også om vår oppstandelse til det evige liv, jfr. kollektbønnen.

Oversettelse og tekstkritikk

Eksegese

Avsnittet er hentet fra siste del av evangeliet, Jesu lidelse, død og oppstandelse, kap. 26-28. Her får vi en sammenhengende fremstilling av en rekke begivenheter. Jesu ord kommer i bakgrunnen og hans taushet vekker undring (27,12-14), samtidig som han er trygg og tydelig vet hva han nå må igjennom. Jesus har gått inn i en rolle som Gud har gitt ham og den skal nå fullføres. I stor grad kan det som skjer omtales i passiv: Jesus salves, overgis, forhøres, dømmes, piskes, spottes, korsfestes, blir oppreist. Gjennom evangeliet har lidelseshistorien blitt forberedt, helt fra Jesu barndom, jfr. også hans dåp. Jesus har selv kommet med tre klare forutsigelser, Matt. 16,21-23; 17,22f og 20,18f. Kapitlene kan deles inn i fire hoveddeler, Forberedelsen, 26,1-46, Arrestasjon og rettergang, 26,47-27,26, Spott og korsfestelse, 27,27-56 og Gravlegging, oppstandelse og ny sendelse, 27,57-28,20. I helhetsstruktur og i detaljer svarer pasjonsberetning i Matteus til den hos Markus. Matteus har en del tilføyelser som er særstoff for ham. Lukas og Johannes har flere avvik i forhold til Markus og Matteus, som tyder på at de også bygger på andre tradisjoner. Det er tydelig at forkynnelsen om Jesu lidelse, død og oppstandelse allerede fra begynnelsen av har vært en viktig del av vitnesbyrdene om den korsfestede og oppstandne.

Fortellingen om den tomme grav, 28,1-8, er forberedt gjennom den foregående gravleggingen og utsettelsen av gravvakter. Kvinnene som hadde fulgt Jesus til graven, 27,61, kommer nå til graven på den tredje dagen. Først fortelles utførlig om begivenhetene ved graven, v. 1-7, så fortelles det kort om kvinnenes møte med den oppstandne, v. 8-10. På den måten peker fortellingen fram mot den gjenopprettelse av kontakt som skjer mellom Jesus og disiplene senere, v. 16-20. Matteus bygger på Markus, men v. 2-4 og v. 9-10 er særstoff. I forbindelse med oppstandelse forteller alle evangelistene om kvinnene, engelen og den tomme graven, samtidig som det er karakteristiske forskjeller mellom dem. Matteus forteller at det var to kvinner, mens Markus og Lukas taler om tre og Johannes bare nevner Maria Magdalena. Matteus er alene om å fortelle om jordskjelvet, hvordan engelen kom og om hvordan vaktene reagerte, v. 2-4. Matteus og Markus nevner bare en engel, mens Lukas og Johannes taler om to engler. Sammen med Johannes forteller Matteus om at kvinnene fikk møte den oppstandne etter at de hadde sett at graven var tom.

Tidlig om morgenen, den tredje dag, da sabbaten var over, v. 1, gikk Maria Magdalena og den andre Maria til graven. Nå kunne de bevege seg fritt igjen uten å være bundet at forskriftene for sabbaten. Dette er de samme kvinnene som nevnes i 27,56 og 61 og de har altså vært til stede når Jesus døde og når han ble gravlagt. Til tross for at både Markus og Lukas, 23,56, forteller at hensikten med besøket var å salve Jesu legeme sier ikke Matteus noe om det. I stedet sier han at de dro dit ”for å se til graven”. Meningen kan ganske enkelt være at de ville sørge over Jesus der. Samtidig kan det ikke utelukkes at det i begrepet ligger at de ville se til den døde.

De neste versene, v. 2-4, er særstoff for Matteus. Jordskjelvet, v. 2, minner om 27,51b. En Herrens engel en sentral i avsnittet og uttrykket har gammeltestamentlig klang og minner om sentrale Gudsåpenbaringer i Israels historie, 1. Mos. 22.11.15; 2. Mos. 3,2; Dom. 2,1. I forbindelse med Jesu fødsel viste også en Herrens engel seg, Matt. 1,20.24; 2,13.19; Luk. 2,9. Bare Matteus forteller at engelen satte seg på steinen utenfor graven. Dette gjør at det hos Matteus ikke blir uttrykkelig sagt at kvinnene så at graven var tom, allikevel er det underforstått i det engelen sier. Engelen beskrives å ha et strålende utseende, v. 3. Reaksjonen hos vaktene er umiddelbar og sterk, v. 4.

Engelens budskap, 5-7, er tyngdepunktet i fortellingen. Først kommer oppfordringen som så ofte kommer når et menneske møter den hellige Gud, ”Frykt ikke!”, v. 5, jfr. 1,20; 8,26; 14,26; 17,7; Luk. 1,13.30; 2,10. Engelen vet hva kvinnene søker – Jesus – og kan fortelle at han er ikke her, v. 6. Setningen ”Han er ikke her, han er oppstått” er nesten helt lik hos alle synoptikerne. Denne kjernen i engelens budskap viser at Jesu tidligere utsagn om dette ikke var tomt snakk, jfr. 16,21; 17,23; 20,19. Matteus, slik også Markus, forteller at engelen ba kvinnene gå til disiplene, v. 7, og sende dem videre til Galilea. I Galilea skal de få se den oppstandne Jesus Kristus, jfr. 26,32 – der Jesus sier til disiplene at de skal få møte ham igjen i Galilea. Til forskjell fra Matteus og Markus taler Lukas og Johannes om at Jesus viste seg for dem i Jerusalem og omegn.

Vers 8 er en overgang mellom det foregående og det følgende, idet det er en avslutning på det foregående og samtidig en innledning til det som følger. Her tegnes kvinnenes reaksjon på det de nå har opplevd. Matteus forteller om en reaksjon som er en kombinasjon av frykt og glede, til forskjell fra Markus, som taler om flukt og forferdelse. Denne kombinasjonen av frykt og glede svarer til deres møte med det hellige, et møte som både skremmer og tiltrekker.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Prekendisposisjoner

Salmeforslag

NoS 189 – Å salige stund uten like

NoS 191 – Han er oppstanden

NoS 184 – Påskemorgen slukker sorgen

Salmelister

191	191	191	182
920	920	187	184
189	182	182	179
177	177	177	177
184	189	189	189
196	620	179	196
	179		195
179	194	194	191
	Ute: 184	Ute: 184	187