JUL OG NYTTÅR

Nyttårsdag

Tilbake                                                                                                                                                    Litteraturliste

 


T-tekster

4. Mos. 6,22-27

Gal. 3,24-29

Luk. 13,6-9

 

Til dagen

Se hovedsiden – 1. rekke eller 2. rekke

 

4. Mos. 6,22-27

(Prekentekst 2006)

 

Oversettelse og tekstkritikk

 

 

Eksegese

Perikopen omfatter den aronittiske velsignelsen. Den er plassert rett etter nasireer-lovene i kap. 6 og på den måten blir kjempekomplekset av lover gitt ved Sinai konkludert med påbudet om velsignelse. I kap. 7,1 innledes en ny sammenheng som knytter tilbake til det som skjedde da Møteteltet ble innviet.

V. 22 angir at det er Herren, Jahve, som nå taler til Moses. Hva Gud sa kommer i de neste versene. Moses får beskjed om at han skal tale til Aron og hans sønner, v. 23 og fortelle dem hva de skal si når de velsigner israelittene.

V. 24-26 er sentrert om tre ganger to verb som er satt ut som ønsker. Prestene står som velsignere og ønsker at guddommen skal velsigne folket. I v. 24 er det verbene ”velsigne” og ”bevare” som brukes. Ordet ”velsigne” betyr å tildele velvære eller velstand. Løftet om slik velsignelse var betinget, jfr. 5. Mos. 28,1-6 og dersom man mislyktes i å møte Guds betingelser førte det til forbannelser, ikke velsignelser, jfr. 5. Mos. 28,15-19. Ordet ”bevare” betyr å sørge for og bry seg om, å vokte og beskytte. En salme som taler om Guds omsorg er Salme 121,1-8. På samme måte som en hyrde vokter og passer på sine sauer, slik kaller velsignelsen på Gud for at han skal vokte over Israel.

I v. 25 er det uttrykkene ”la sitt ansikt lyse” og ”være deg nådig” som settes ut som ønsker. Å ”la sitt ansikt lyse” kan være et idiom som indikerer hvordan Gud smilende favoriserer sitt folk, jfr. hvordan det er brukt andre steder, Sal. 31,16; 80,3; Dan. 9,17. Å ”være deg nådig” betyr å favorisere noen, spesielt når det ikke er fortjent. Parallellismen i denne velsignelsen antyder at denne favorisereringen refererer til velsignelsen og bevaringen som er nevnt tidligere. Kanskje understreker det at slik velsignelse er ufortjent, selv om den er betinget.

Uttrykken ”løfte sitt åsyn” og ”gi deg fred” brukes i v. 26. Å ”løfte sitt åsyn” kan være det samme som å smile. Slik antyder det glede og ømhet og også godkjenning og anerkjennelse. Ordet ”fred” er ikke bare fravær av krig, men en positiv tilstand av at ting står rett til og en fylde av velvære. Gud har lovet fred for nasjonen Israel hvis de er trofaste, 3. Mos. 26,6. Det var også fred for enkeltmennesker som stolte på Gud, Jes. 26,3.

V. 27 knytter denne velsignelsen som Aron og hans sønner uttaler tilbake igjen til Gud. Det er Gud, Jahve, som er den som faktisk velsigner folket etter at ønsket om velsignet er blitt tilsagt dem.

 

 

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

Det er kjente ord som i dag er prekentekst. Vi bruker dem til avslutning på enhver samling i kirka, enten det er gudstjenester, vielser eller begravelser. Ordene uttales igjen og igjen over Guds folk i dag. Som prester står vi rekken av etterfølgere etter Aron og hans sønner og er formidlere av Guds velsignelse til mennesker i dag.

 

Prekendisposisjoner

Velsignelsen i dag – til deg – Gud handler fortsatt

1.     Herren velsigne deg og bevare deg!

2.     Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

3.     Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

 

Velsignelsen

-         uttrykker vårt ønske

-         fører til Guds handling

 

Salmeforslag

Se hovedsiden – 1. rekke eller 2. rekke