FASTETIDEN
Skjærtorsdag
|
T-tekster |
Luk. 22,14-20 |
|
|
Til
dagen
Se hovedsiden
– 1. rekke eller 2.
rekke
Luk.
22,14-20
(Prekentekst 2011)
Oversettelse
og tekstkritikk
Eksegese
Jesus har
tidligere på dagen sendt to av disiplene til Jerusalem for å gjøre alt i stand,
v. 7-13. Nå forteller Lukas om scenen ved bordet som en samtale mellom Jesus og
disiplene. Scenen starter i v. 14 og fortsetter til og med v. 38. Deretter går
de ut, v. 39 og scenen skifter. Denne scenen, et jødisk påskemåltid som deles
mellom Jesus og hans nærmeste menn, er utformet etter mønster av et
gresk-romersk symposium. På denne tiden hadde påskemåltidet blitt farget av den
hellenistiske omgivelsen og derfor tatt opp i seg elementer fra greske
festmåltider, så kalte symposium. Måltidsfellesskap generelt har en sosial
funksjon og er relasjonsbyggende. Hos Lukas blir disse funksjonene forsterket,
dels ved at påskemåltidet i seg selv er et måltid som feires i familien eller
eventuelt i en gruppe som har en svært nær relasjon. Dessuten forklarer Jesus måltidet
som en innstiftelsesrite. Her skapes noe nytt! I løpet av måltidet viser Jesus
sin autoritet som en som tjener ved bordet, vv. 17-20
og 27. Han påpeker også at slik skal de gjøre, vv.
24-30. Prøvelser venter både Jesus og hans disipler, men Jesus er hele tiden
overbevist om, og prøver å forklare, at alt har en dypere mening, alt som nå
skjer er etter Guds vilje.
Lukas bygger
bevisst opp mot denne scenen. Han har markert at tiden nærmet seg, se v. 1 og
7, for Jesus og disiplene til å feire påske sammen. Gjennom å
to ganger vise til det kommende riket, vv. 16 og 19,
peker Lukas på det avgjørende ved denne scenen. Også bruken av begrepet
apostler i stedet for disipler, peker her framover mot den oppgave som venter
disiplene etter disse nærmeste dagene.
Lukas taler om
måltidet som et påskemåltid, jfr. vv. 8, 11, 13 og 15 (se også vv. 1 og 7). På denne
tiden kan vi, ut fra tilgjengelige kilder anta at feiringen foregikk etter
følgende mønster (hentet fra Joel B. Green – The Gospel of Luke):
-
Familieoverhodet
utropte en velsignelse over det første beger, som så sendes rundt og deles,
etterfulgt av urter dyppet i en saus.
-
Etter at det
andre begeret er gjort klart, spør den yngste sønnen hvorfor denne natten er
annerledes i forhold til andre kvelder, hvorfor man spiser usyret brød denne
kvelden, osv. Familieoverhodet forteller historien om utgangen og forklarer 5.
Mos. 26,5-11;
måltidet tolkes som en handling til minne
om og takk for Guds tidligere frigjøring av et
undertrykt folk, en feiring av Guds trofasthet som
fører til håp om en framtidig utfrielse
av Guds folk. Dette etterfølges av at første del av Hallel synges, enten Salme 113 eller Salme 113 og 114, og
så drikkes det andre begeret.
-
Familieoverhodet
tar usyret brød, velsigner det, bryter det og gir det til de andre. Dette
følges av selve måltidet.
-
Det følger enda
to beger med vin, sammen med at den andre delen av Hallel
synges, Salme 114-118 eller Salme 115-118.
Lukas’
fortelling er nær det tradisjonelle påskemåltidet, samtidig som han nytolker
påsken. Feiringen av påsken er ikke selvforklarende, men forklares gjennom hele
måltidet, og slik gjør også Lukas, han forklarer hver detalj som han
introduserer, enten med det kommende riket eller Jesu forestående død.
V. 14 setter scenen,
nå er tiden inne og Jesus setter seg til bords med apostlene. Selv om Lukas
kaller de tolv for ”apostlene” her, så er de egentlig ikke det på
dette tidspunkt. De er enda ikke Jesu utsendinger med fullmakt, de er fortsatt
hans disipler, elever. Allikevel velger Lukas å bruke ”apostler”,
slik han innimellom gjør om dem, også mens de vandret med Jesus. Det kan godt
skyldes at han er vant til å kalle dem ”apostler”, siden han
kjenner dem som ledere for urmenigheten. Samtidig kan Lukas ha en spesiell
grunn, slik som at han ønsker å peke på at det er det nåværende lederskapet som
sitter til bords med Jesus denne kvelden.
I starten av
måltidet taler nå Jesus til dem, vv. 15-16. Jesus
taler om at han har lengtet etter dette måltidet og han peker på at han etter
dette skal lide. Spenningen mellom påskemåltidet til minne om utgangen av
Egypt, frigjøringsmåltidet, og Jesu tale om at han snart skal lide er så stor
at disiplene ikke griper dette, jfr. fortellingen videre, vv. 21ff. Jesu tale peker
også lenger framover enn det nærmeste døgnet, v. 16, i det han taler om at han
ikke vil spise dette måltid igjen sammen med dem ”før det har fått sin
fullendelse i Guds rike”. Dette understreker at Jesus forventer at døden
ikke er en avslutning, men en ny start. Samtidig holder Jesus fast ved
Påskemåltidets sammenholdning av fortid, nåtid og fremtid, ja til og med i
eskatologisk forstand.
I vv. 17-18 understreker Jesus det foregående. Nå tar han et
beger og sier at han heller ikke skal drikke av vintreets frukt før Guds rike
er kommet. Begeret er muligens det første i Påskemåltidet, det som drikkes helt
i starten. Samtidig er Jesu ord i v. 18 mer i samsvar med det andre begeret. Her
lar Jesus befrielsen fra Egypt få en parallell i en større og mer
gjennomgripende befrielse, befrielsen fra syndens trelldom. Han peker på sin
egen rolle som påskelam, offerlam. Dette viser han enda tydeligere i det han
gjør videre.
V. 19 handler om
brødet, her det usyrede brødet, som var en del av Påskemåltidet. Et brød som på
Jesu tid blant jøder hadde blitt et frelses-symbol på
linje med påskelammet. Brødet uttrykker håpet om en frigivelse av de som nå er
treller, neste år skal de bli frie. Selv om Jesus ikke trekker en direkte linje
mellom seg selv om påskelammet, blir denne sammenhengen synlig i det at han tar
brødet, frelses-symbolet, bryter det og så sier at
brødet er han selv. I dette ligger en indirekte kobling mellom ham selv og
påskelammet. Her forteller også Jesus at dette skal gis for dem, han taler
igjen om sin egen død og han innstifter et nytt minnesmåltid.
I v. 20 knytter
han dette nye opp mot pakten, i det han sier at begeret er en ny pakt. Den
gamle pakts tid er forbi. Begeret som Jesus nå løfter er det tredje eller
fjerde begeret.
Dogmatisk
analyse
Liturgisk
analyse
Prekendisposisjoner
Salmeforslag