FASTETIDEN
Skjærtorsdag
Tilbake Neste
søndag Litteraturliste
2. rekkes tekster: |
Jes. 53,1-5 |
1. Kor. 11,23-26(-29) |
Joh. 13,1-15 |
I 2004 var Jes. 53,1-5 prekentekst. Om teksten (svært kortfattet).
Til
dagen
Skjærtorsdag har
helt siden 300-tallet blitt feiret som en særskilt dag for Herrens måltid.
Dagens navn har sin bakgrunn i ordet ”skir”, ren. Den lange
botstiden som ble innledet på Askeonsdag ble koblet sammen med Skjærtorsdag og
renselse fra botstidens aske og igjen kunne de botferdig delta i nattverden. I
middelalderen var det også dagen for å vaske seg grundig. Det ble på den måten
en dag for både indre og ytre vask. Evangelieteksten er fortellingen om hvordan
Jesus vasker disiplenes føtter.
Allikevel er
skjærtorsdag først og fremst nattverdsdag, hvilket også flertallet av tekster
vitner om. Epistelteksten fra Paulus 1. brev til korinterne er en
gjenfortelling om innstiftelsen av nattverden. Kollektbønnen viser også till
nattverden og hvordan Jesus der gir oss sitt legeme og blod til syndenes
forlatelse. Den gammeltestamentlige teksten fra Jesaja handler om Herrens
lidende tjener, om ham som ble sårt for våre overtredelser og på hvem straffen
lå.
Oversettelse
og tekstkritikk
Eksegese
Evangelisten
innleder her andre delen av sin bok, kap. 13-21. Her fortelles det først om
Jesu siste måltid med sine disipler, Joh. 13,1-30. Etter det kommer Jesu
avskjedstale, kap. 14-17, før de dramatiske hendelsene på langfredag, kap.
18-19. Til slutt følger to kapitler om oppstandelsen og om disiplenes møte med
den Oppstandne, kap. 20-21. Kapittel 13 begynner med en innledning og
fotvaskingen, vv. 1-5, som så følges av Jesu samtale med Peter, vv. 6-11 og
fotvaskingen som eksempel, vv. 12-17. Deretter taler Jesus om forræderi og
sendelse, vv. 18-20 og han peker ut Judas, vv. 21-30. Fortellingen om Jesu
siste måltid har sin motsvarighet hos synoptikerne, jfr. Mark. 14,12-31; Matt.
26,17-35 og Luk. 22,7-38.
(mer kommer
senere)
Dogmatisk
analyse
Liturgisk
analyse
Skjærtorsdag er en
dag med mange lokale varianter for feiringen. Mange steder velger å flytte
dagens hovedgudstjeneste til kveldstid, slik den første nattverden ble feiret
om kvelden. Noen velger å feire et tilpasset jødisk påskemåltid med nattverd i
kirken. Andre har en enkel nattverdgudstjeneste i kirken og en felles kveldsmat
i menighetshuset etterpå. Her er det viktig å samarbeide med frivillige på
stedet og finne en variant som de kan gjøre til sin.
I Ole Christian M.
Kvarmes bok Åtte dager i Jerusalem finnes en forslag til et påskemåltid etter
bibelsk-jødisk mønster som kan brukes i menigheten.
Prekendisposisjoner
(kommer senere)
Salmeforslag
870 |
141 |
|
|
|
|
831 |
|
|
|
128 |
139,1-4 |
|
|
|
143 |
681 |
|
|
|
656 |
951 |
|
|
|
658 |
650 |
|
|
|
831 |
646 |
|
|
|
|
307 |
|
|
|
|
|
|
|
|