ÅPENBARINGSTIDEN

Søndag før faste

Tilbake            Neste søndag                                                                                                                   Litteraturliste

 


2. rekkes tekster:

4. Mos. 21,4-9

1. Tim. 2,4-6

Joh. 12,24-33

 

Til dagen

Vi er kommet til den siste søndagen i åpenbaringstiden. Blikket vendes nå framover mot det som skal komme, fastetiden. Søndag før faste kalles fastelavnssøndag, som kommer av Fastelabend, festkveld. Tiden for den siste feiringen før fasten er inne og søndag, mandag og tirsdag er de siste dagene før fasten tar til på Askeonsdag.

Tekstene peker framover. I evangeliteksten taler Jesus om sin død, han er hvetekornet som faller i jorden og bærer frukt og gjennom ham skal Guds navn bli forherliget. Fra det gamle testamentet leser vi om kobberslangen, som reddet israelittene fra giftslangene, også det en fortelling som peker framover mot Jesus og Golgata. Epistelteksten taler om Jesus som mellommann og som den som gav seg selv som løsepenge for alle. Samtidig som tekstene peker så klart framover mot faste og påske er dette en dag som skal forberede fasten – ikke foregripe den. Dagen står i overgangen mellom jul og påske, mellom stall og kors.

Oversettelse og tekstkritikk

 

Eksegese

Tekstavsnittet er et utsnitt fra Jesu tal til grekerne i Joh. 12,20-36, som en siste gang tydeliggjør meningen med Jesu forestående død. Fortellingen kan deles i tre deler, først vises det hvordan døden fører til livet, vv. 20-26, så angis en scene som tilsvarer synoptikernes getsemanescen, vv. 27-30. I den siste delen kommer den store kampen mellom lyset og mørket, Gud og verden fram, vv. 31-36. Sammen med de to scenene like foran, 11,55-12,11 og 12,12-19 forbereder Joh. 12,20-36 leserne på det som skal skje med Jesus.

Det er flere berøringspunkter med de synoptiske evangeliene i dette avsnittet. Til logien i v. 25 finner vi fem synoptiske jesusord som korresponderer, Mark. 8,35; Matt. 10,39; 16,25; Luk. 9,24; 17,33. I neste vers, v. 26, finner vi to viktige synoptiske ord ”følge” og ”tjene”. Getsemanescenen i vv. 27-30 finner vi hos synoptikerene, Mark. 14,32-42; Matt. 26,36-46 og Luk. 22,39-46. Forskjellen hos Johannes er at den her skjer foran hele folket, mens hos synoptikerne er kun tre utvalgte disipler til stede. Stemmen fra himmelen i v. 28 minner om stemmen ved Jesu dåp og forklaring, Mark. 1,11 par.; 9,7 par.

Det er et tydelig avsnittsskille i v. 20, der det blir fortalt at det var noen grekere som var kommet for å tilbe i Jerusalem under høytiden. De henvender seg til Filip med sitt ønske om å møte Jesus, Filip går videre til Andreas og sammen går de til Jesus. Jesu svar begynner i v. 23 og fortsetter ut i vers 28. Slik evangelieteksten er kuttet i vår tekstrekke mister vi starten på Jesu svar. Det virker litt merkelig siden han starter med å si at ”Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget.” Vi kommer rett inn etter det og i vv 24-26 tydeliggjør Jesus hva han mener med at han skal forherliges. Gjennom liknelsen om hvetekornets død vises i v. 24 hvordan kornet følges av en rik høst. Liknelsen brukes av Paulus, 1. Kor. 15,37ff, om de kristnes oppstandelse. Både Johannes og Paulus knytter kornets død i jorden til nytt liv som skal vokse fram. Hos Paulus er det et individuelt legeme med ånd, mens det hos Johannes er den messianske høsten som vokser fram. Hos synoptikerne, Mark. 4,1-9 par., brukes liknelsen om såkornet for å tydeliggjøre Guds rikes hemmelighet. Hos Johannes legemliggjør Jesus Guds rike i sin egen person. Vers 25 er en logie der Jesus oppfordrer tilhørerne til å hate sitt liv for å berge det. Selv om vi finner denne logien også hos synoptikerne (se ovenfor) er det noen ulikheter. Johannes formulerer seg annerledes enn synoptikerne. Johannes bruker ordene ”elske” og ”hate” som sannsynligvis går tilbake på en tradisjon som avviker fra den synoptiske og er mer opprinnelig. Uttrykket ”i denne verden” er en johanneisk måte å si det på. I v. 26 vises konkret hvordan alt dette gjøres i nært fellesskap med Jesus.

I vv. 27-30 får vi Johannes versjon av hendelsen i Getsemane. Først uttrykker Jesus sin uro, v. 27, foran denne stunden som nå er kommet, jfr. v. 23. Jesu tillitsfulle bønn minner om getsemanescenen hos synoptikerne, Mark. 14,34-36 par. Det er typisk johanneisk at Jesus ikke trenger å kjempe seg fram til et ”skje din vilje”. Jesus legger umiddelbart vekt på at han er kommet nettopp for denne timen. På denne måten framhever Johannes hvor bevisst Jesus er om sin forestående død. Jesu bønn er også undervisning om en rett holdning til Faderen. Jesu bønn om redning har sin tilsvarighet i den fromhet som kommer til uttrykk i Salmenes bok, f. eks. Sal. 3,8; 6,5; 7,2. Den urolige sjel forekommer blant annet i Sal. 42,6f og 43,5. Ordene ”la ditt navn bli forherliget”, v. 28a, minner oss om den første bønnen i Fader vår – ”La ditt navn holdes hellig”, Matt. 6,9. Jesus tiltaler Gud med Far, slik som i Fader vår og i den synoptiske getsemanescenen. Synoptikerne bruker så det tredje bønneemnet i Fader vår – ”La din vilje skje”. Gud svarer umiddelbart på bønnen. Røsten som taler fra himmelen, v. 28b og folkets reaksjoner, v. 29, likner på det vi møter ved Jesu dåp, Mark. 1,11 par. Budskapets innehold er typisk johanneisk og tydeliggjør hvordan Gud blir forherliget. Det skjer gjennom at Jesus fullbyrder det oppdrag Faderen har gitt ham og ved at han aksepterer den time da han skal bli forherliget. Faderen sier ja til Jesu bønn, v. 28a. Folket oppfatter røsten som torden eller en engels stemme. Torden er i GT ofte et symbol for Guds røst, for eksempel Sal. 29,3; Job 37,4. Engelen minner om engelen som i følge Luk. 22,43 styrker Jesus i Getsemane. Selv om røsten fra himmelen gir svar på Jesu bønn, sier han selv at denne røsten lød for folkets skyld, v. 30. Kieffer mener at evangelisten her ønsker å tone ned Guds direkte tiltale til folket, på grunn av det han tidligere har skrevet om at jødene aldri har hørt Guds røst, Joh. 5,37. Folket hører det som torden, mens Jesus gjennom sin forkynnelse har åpenbart hvordan Gud forherliges. Jesus tyder Faderens tale om den kommende herligheten og gir lyden de hører ord de kan forstå.

Jesus fortsetter å tale og beskriver det som holder på å skje på et dypere nivå. Ved Jesu død felles dommen over denne verden og dets hersker, v. 31. Uttrykket ”denne verden” brukes i jødisk apokalyptikk gjerne i motsetning til ”den kommende verden”. Hos Johannes står det i motsetning til Gud selv, jfr. Joh. 8,23; 12,25; 16,11; 18,36. Jesu makt til å dra alle til seg, v 32, etter opphøyelsen på korset, står i motsetning til den makt denne verdens hersker har. Hos Johannes beskriver gjerne ”verden” et slags personifisert motstand mot Gud, jfr. Joh. 14,30; 16,11. Kraften til å dra alle til seg nevnes allerede av fariseerne i v. 19. Kraften er helt og holdent beroende av Faderens vilje, se Joh. 6,37-44.

Evangelieteksten for denne søndagen slutter med v. 33, mens avsnittet hos Johannes fortsetter ut v. 36. I v. 34 kommer tilhørerne med en innvendning mot det Jesus har sagt. De identifiserer Menneskesønnen med Messias og forstår Jesu ord om å ”løftes opp fra jorden” helt riktig som døden på korset. Opponeringen går denne gang mot Jesu bruk av messiasforestillingene om seg selv. Det stemmer ikke med den jødiske oppfattelsen, v 34. I vv 35-36a får vi Jesu svar. Han tegner kampen mellom lys og mørke, jfr. Joh. 3,19-21.

Dogmatisk analyse

 

Liturgisk analyse

La oss holde fast ved at vi er i Åpenbaringstiden og i den tiden handler det om åpenbaringen av Guds herlighet gjennom Jesus Kristus. Det er et godt utgangspunkt for søndag før faste også. Med blikket festet på Jesus Kristus, Guds Sønn, født av jomfru Maria i en stall og på Jesus Kristus, Guds Sønn, korsfestet og død på korset, kan vi stå med begge beina godt plantet på denne søndagen.

Jesu bønn – ”Far, la ditt navn bli forherliget” – knytter av til vår bønn: ”Fader vår, du som er i himmelen, la ditt navn holdes hellig”. Guds navn ble forherliget av Jesus gjennom hans gjerning på jorden. Guds navn holdes stadig hellig gjennom vårt liv i verden. Oppfordringen må lyde: la oss leve slik at Guds navn holdes hellig!

Prekendisposisjoner

Jesu herlighet, fra krybbe til kors

- Jesu liv gjennom døden til livet – Jesu vei

- Gud forherliges gjennom Jesu liv og død – Guds vei

- Vårt liv gjennom denne verden til Guds rike – vår vei

 

Salmeforslag

NoS 42,3 – stall og krybbe, kors og død

NoS 128 – Se vi går opp til Jerusalem