3. søndag etter Kristi åpenbaringsdag

ÅPENBARINGSTIDEN

3. søndag etter Kristi åpenbaringsdag

2. rekkes tekster:

Jes. 49,1-6

Gal. 2,19-20

Joh. 4,27-42

Til dagen

Vi får se mer av Jesu herlighet denne søndagen. Andre rekkes evangelietekst følger rett etter forrige søndags tekst og vi får høre om disiplenes reaksjoner og om hva som skjer når Sykars øvrige innbyggere møter Jesus, både gjennom kvinnen og direkte. Jesu herlighet blir åpenbart til tro. Jesus er hjelperen i nød, han er Guds salvede, Messias og verdens frelser. Paulus taler om troen på Jesus som grunnlaget for hele hans liv, Gal. 2,19-20. Misjonen blir holdt fram både i evangelieteksten og i GT-teksten. Jesaja oppfordrer de fjerne kyster om å høre ordet fra Gud, Jes. 49,1-6. Kvinnen går inn i byen og forteller mennesker om Jesus.

Blikket utvides, nå ser vi hva åpenbaringen av Jesu herlighet får for følger for de som møter ham og ser hans herlighet. Mennesker kommer til tro.

Oversettelse og tekstkritikk

Eksegese

(starten er lik forrige søndag)

Avsnittet er knyttet til de foregående kapitlene på to måter. For det første gjennom deres vanlige tema at jødedommen og GT finner sin fullendelse i Jesus og for det andre gjennom bruken av ordet ”vann”. I 2,6 er vannet en del av en rituell renselse, i 3,5 er det et element i en religiøs rite – døpt med vann og ånd. Her gir Jesus ”levende vann” til mennesker å drikke.

Nå er Jesus på vei fra Judea til Galilea, v. 3. Veien går gjennom Samaria og han kommer til byen Sykar, som er stedet for fortellingen i 4,5-42, altså både for dagens tekst og for neste søndags tekst, 4,27-42. Jesus møter en samaritansk kvinne ved Jakobs brønn og i samtalen mellom dem fordypes forståelsen for det levende vann, vv. 7-15, som Jesus, Messias og sann lærer, vv 16-26, kan gi. Så følger et kort mellomspill der Jesus taler med sine disipler, vv. 31-38, før hans arbeid fullføres gjennom at mange samaritaner kommer til tro på ham, vv. 39-42. Kvinnen har forberedt grunnen for Jesus, gjennom å fortelle for de andre i byen om den hun har møtt, vv. 27-30, jfr. vv. 39 og 43. Teksten er en enhet. Den omhandler hvordan Jesus gjennom sin åpenbaring for kvinnen og gjennom samarienes tro på ham utfører sitt himmelske oppdrag: ”Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk”, v. 34. På denne måten blir misjon et sentralt anliggende i dette møtet i Samaria.

Samtidig har denne rike teksten flere sider. Jesu samtale med den samaritanske kvinnen er oppsiktsvekkende, ikke bare er det et møte mellom en jøde og en samaritan, v 9, det er også et møte mellom en mann og en ukjent kvinne, v. 27. Selve dialogen er en studie verdt. Fra den enkle samtalen om vann til å slukke tørsten med, utvikles en dyp samtale, der det blir tydelig hvem Jesus er. Kvinnens indre blir åpnet, vi ser hennes tørst etter levende vann, utilfredshet med egen livssituasjon og til slutt hennes lengsel etter Messias. Vi møter en følsom kvinne, som er mottakelig for Jesu åpenbaring av seg selv og sitt oppdrag.

Det finnes ingen parallell til denne teksten hos synoptikerne. Lukas’ spesielle interesse for samariene og kvinner kan kanskje sammenlignes. Dialogen i vv. 31-34 har en form som ligner på for eksempel Mark. 3,31-35 og kan være en tradisjonell dialog. Jesu tale i de neste versene, vv. 35-38, hører hjemme i misjonen og temaet var realisert eskatologi. De er adressert til disiplene og minner om Matt. 9,37f og andre liknelser med såkorn og høsting (se spesielt Mark. 4,3-9.26-29.30-32).

Disiplene kommer tilbake, v. 27, og ser at Jesus samtaler med en samaritansk kvinne, dette undres de over. Kvinnen forlater brønnen, går inn i byen og forteller folk om det hun har opplevd, vv. 28-30. Mens det skjer taler Jesus med disiplene, vv. 31-38. Til slutt kommer samaritanene ut av byen for å se med egne øyne og vi får en oppsummering av hva som har kommet ut av samtalen mellom Jesus og kvinnen, vv. 39-42.

Selv om vi får vite at disiplene undret seg over det de så, spør de ikke hvorfor Jesus pratet med kvinnen. Disipler stiller ikke den typen spørsmål til sin Herre. Etter at kvinnen har forlatt stedet gir disiplene mat til Jesus, jfr. v.8. I stedet for å ta imot maten forteller Jesus om den hemmelighetsfulle mat han har, v.32. Disiplene skjønner ikke hva han prater om, v. 33, de tenker på jordisk mat, mens Jesus prater om åndelig føde. Jesus blir mer tydelig og forteller hva som er hans mat, ”å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk”, v. 34. På bakgrunn av dette tar han opp spørsmålet om villkåren for alt apostolisk arbeid i hans tjeneste, vv. 35-38.

Jesus ba kvinnen om vann, her vil disiplene gi ham mat å spise. Situasjonen er omvendt. I stedet for å ta imot maten, setter Jesus den jordiske maten i kontrast til den mat han får av Faderen for å kunne fullføre hans verk. Her er Jesus ikke den som gir, men tar i mot. Ja, det er en forutsetning for at han skal kunne gi det evige liv han har talt om for både kvinnen og disiplene, at han tar imot fra Gud. Det er viktig at disiplene og alle som går i Jesu fotspor og driver misjon forstår at de er mottagere av Guds verk.

Bildespråket om innhøstingen er et vanlig bilde i liknelsene om Guds rikes vekst, se Mark. 4 par. Muligens bruker Johannes her noen jesusord fritt. Først taler han om tidsintervallet mellom såing og innhøsting, v. 35a, for så å tale om forskjellen mellom den som sår og den som høster, v. 37. Når det gjelder det første ordet mener Jesus at en form for under er skjedd, siden innhøstingen sammenfaller med tiden når man sår. Det er det som nå skjer i Samaria, rett foran øynene på disiplene. Jesus har sådd og høster allerede det samaritanske folk, v. 35b, det fører til gleden, v. 36. Det andre ordet, v. 37, brukes i GT ofte i en negativ mening, at den som sår ikke får høste, se for eksempel 5. Mos. 20,6; 28,30; Job 31,8; Mika 6,15. Vi finner den samme negative bruken i Matt. 25,24. Her brukes det imidlertid positivt av Jesus, v. 38. ”Andre har arbeidet,”, sier Jesus. Hvem er disse andre? Forslagene er flere, profetene som i GT forkynte i Israel, jfr. Luk. 10,23f, Døperen Johannes og hans disipler, Peter og Johannes som høster Filips arbeid i Samaria, Apg. 8,4ff. Poenget i teksten er at det er Jesu disipler som høster hva de ikke har sådd. Det er derfor nærliggende å tenke seg at det er Jesus selv som har arbeidet og at de andre enten er en generalisering eller en måte å omtale Jesu arbeid ved hjelp av Faderen. Det skulle da bety at Jesus antyder at den høst som vil komme i Samaria, jfr. Apg. 8, egentlig går tilbake til Jesu eget arbeid. Evangelisten peker på at alt misjonsarbeid går ut fra Faderen og den som har blitt sendt.

Det kan virke som v. 37 sier imot v. 36, men de handler om to ulike tider. I vv. 35f taler Jesus om det som skjer på hans tid, mens i vv. 37f handler det om den høst som skal skje i framtiden.

Kvinnen gikk inn i byen og vitnet om det hun hadde opplevd, vv. 28f, og er dermed en av de første som vitner om Messias. Vi ser at hennes tro er undrende, der hun i spørsmåls form gir uttrykk for hvem hun har møtt, v. 29. Til tross for det kommer samaritanene til tro på grunn av det hun forteller, v. 39. De vil se og møte denne mannen selv og drar ut av byen til brønnen, v. 30. Jesus blir i byen i to dager, v. 40, og i løpet av den tiden blir deres tro fordypet og flere kommer til tro. Evangelisten antyder at det er en forskjell på tro som bygger på andres vitnesbyrd og en tro som kommer av et direkte møte med Jesus, v. 41. Samme problematikk tas opp igjen etter oppstandelsen. Tomas tviler på disiplenes vitnesbyrd og vil se med egne øyne. Jesus møter ham med ordene: ”Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.”, Joh. 20,29.

Det er en kontrast mellom samaritanenes dype tro og en overfladiske tro som jødene i Jerusalem kom til etter å ha opplevde Jesu tegn, Joh. 2,23-25.

Jesus har kommet, ikke bare som jødenes Messias, men som hele verdens frelser.

Dogmatisk analyse

Liturgisk analyse

Prekendisposisjoner

Hvordan troen vokser til (etter C H Martling)

- Menneskers ord kan få troen til å spire

- Kristi ord kan få troen til å slå rot

- Livet med Kristus får troen til å vokse

Salmeforslag

NoS 420 – Herre Jesus, lat meg læra av ditt ord og av di gjerd

NoS 480 – Jesus, Jesus, ham alene står mitt hjertes lengsel til

NoS 525 – Rop det ut med hjertets jubel