FASTETIDEN
4. søndag i fastetiden
1.
rekke
Hjem 4.
søndag i fastetiden – hovedside
Joh. 11,45-53
Oversettelse og tekstkritikk
Dagens tekst i
slutten av kapittel 11 hos Johannes er avslutningen av fortellingen om hvordan
Jesus vekker opp Lasarus. Kapitlet begynner med at Jesus får vite at
Lasarus er syk, men han venter med å reise, vv.
1-16. Når Jesus så kommer fram til Betania
møter han først Marta, vv. 17-27 og
så Maria, vv. 28-32. Etter å ha pratet
med de to søstrene går Jesus til Lasarus’ grav og den blir
åpnet for ham, vv. 33-41a. Deretter beskrives
selve oppvekkelsen av Lasarus, vv. 41b-44 og så
til slutt de hendelser som blir utløst av at Jesus vekker opp Lasarus
fra døden, vv. 45-54.
Ingen av
synoptikerne har med fortellingen om hvordan Jesus vekker opp Lasarus fra de
døde, men vi finner to andre fortellinger om hvordan Jesus vekker opp
døde. Det er fortellingen om synagogeforstanderen Jairus’
datter, Mark. 5,21-44; Matt. 9,18-26; Luk. 8,40-5 og fortellingen om enkens
sønn i Nain, Luk. 7,11-17. Oppvekkelsen av Lasarus har noen trekk som
minner om disse to fortellingene. Jesus får et bud om at Lasarus er syk,
slik som i fortellingen om jenta. Siden får vi vite at han er død,
slik vi får vite at jenta er. Jesu ord om at Lasarus sover og siden at
han er død, minner om hans ord ved jentas seng: ”Hun er ikke
død, hun sover”. Jesus blir opprørt og rystet i sitt indre
når han ser Maria og jødene gråte, slik han har medlidenhet
med enken i Nain. Befalingen ”Lasarus, kom ut” minner om det jesus sier til jenta og til gutten. Samtidig finnes det i
fortellingen om Lasarus mange ting som ikke har noen svarer til noe i de
synoptiske fremstillingene. Det gjelder spesielt de ulike samtalene som Jesus
har med disiplene og med Marta og Maria, men også fortellingen om hvordan
Lasarus kommer ut av sin grav, men likkledet rundt
seg. Navnet Lasarus kjenner vi fra fortellingen hos Lukas om den rike mannen og
den fattige Lasarus, Luk. 16,19-31. Sluttreplikken der om at de som ikke lytter
til Moses og profetene heller ikke vil lytte til en som er stått av fra
de døde, Luk. 16,31, kan ha forbindelse med fortellingen om Lasarus i
Johannes, men hvem som bygger på hvem er ikke gitt.
Reaksjonene etter
Jesu viktigste tegn vekker motstridende reaksjoner. Mange kommer til tro, v. 45
og ut fra klassisk språkbruk betyr den greske setningen her at de
jødene som hadde gått ut til Maria er identiske med ”mange
av jødene”. Når Johannes så allerede i neste vers, v.
46, bemerker at noen av dem, tineV de ex autwn, gikk til
fariseerne, er dette en typisk johanneisk
skrivemåte. Rett etter en generalisering kommer han med en begrensing,
jfr. Joh. 1,11f; 8,30ff; 12,37.42.
Fariseerne og
overprestene kalte sammen rådet, v. 47 for at de skulle ta stilling til
hva som skulle gjøres med denne situasjonen. Ordet for å kalle
sammen, sunhgagon, betyr ordet ”samlede” og er det samme
som er brukt i v. 52. På denne måten skaper evangelisten en
kontrast mellom rådet som samles for å ta en beslutning som
fører til Jesu død og Jesus som gjennom sin død samler
Guds spredte barn. Rådet er jødenes høyeste domstol og
besto av 71 medlemmer fra overprestene, de eldste og de skriftlærde. Det
de frykter er at romerne skal ta helligdommen og folket, v. 48. På en
måte er dette en forutsigelse av det som skal komme, av Jerusalems
ødeleggelse i år 70 og den kristne troens spredning.
Øverstepresten
Kaifas tar ordet og taler profetisk om Jesu
død, v. 49-50. Kaifas var øversteprest
fra ca år 18 e. Kr. til år 36. I
følge Joh. 18,13 var Hannas svigerfar til Kaifas.
Kaifas nevnes også i Matt. 26,57 og i Joh.
18,13f.24.28. Når det sies at Kaifas var
øversteprest ”det året” menes sannsynligvis at det var
han som var øversteprest i det viktige år da Jesus ble dømt
til døden. I følge jødisk oppfatning forble man
øversteprest helt til sin død, jfr. 4. Mos. 35,25. I v. 50
presenterer Kaifas en politisk løsning av
problemet, samtidig som denne løsningen, i følge evangelisten, er
en religiøs sannhet, vv. 51f. Det var en enkel
politisk løsning på problemet, de fryktet at alt oppstyret rundt
Jesus og hans gjerninger kunne føre til represalier fra romerne og da
var det veldig greit på fjerne ham som skapte oppstyret, Jesus selv.
Evangelisten
betoner at Kaifas ikke var klar over at han talte
profetisk i denne saken, v. 51. I rabbinsk litteratur finnes mange eksempler
på slik profeti, samtidig som øversteprestene, i kraft av sitt
embete, det høyeste åndelige embete, kunne forventes å tale
profetisk. I v. 52 fortsetter evangelisten med å kommentere at Jesus gir
sitt liv også for å samle Guds barn, som er spredt rundt omkring.
På denne måten fordypes Kaifas’
profeti i møte med johanneisk teologi. Ordet
har kommet til verden for å gi menneskene rett til å bli Guds barn,
Joh. 1,12. Denne enheten blant Guds spredte barn kommer til uttrykk allerede
hos hyrden som gir sitt liv for sauene og fører andre sauer til flokken,
for at det skal bli en hjord og en hyrde, Joh. 10,15-17, jfr. Joh. 12,32;
19,37. Jesu død er både en forsoningshandling og en
lydighetshandling. Johannes poengterer at Jesus er lydig mot det oppdrag
Faderen har gitt ham, men indirekte finnes det også et forsoningsaspekt i
Jesu død. Allerede i evangeliets begynnelse omtales Jesus som lammet som
tar bort verdens synd, Joh. 1,29 og i pasjonsfortellingen blir korsfestelsen et
offer som erstatter den jødiske påskefeiringen, Joh. 19,14.36.
Konklusjonen
på rådets møte blir at de nå begynner å legge
planer om å ta livet av Jesus, v. 53. Hos Johannes er det fariseerne som
i særlig grad framstilles som pådrivere i denne saken. Det henger
sannsynligvis sammen med den tid da evangeliet er blitt sluttført.
Fariseerne var det største partiet etter år 70.
Dogmatisk
analyse
Liturgisk
analyse
En for alle (etter
C.H. Martling)
1.
Slik var
rådets beslutning
2.
Slik var Guds
beslutning
3.
Slik føres
Guds spredte barn sammen
NoS 132 – O Herre, la mitt øye
Salmelister
|
128 |
128 |
128 |
128 |
|
|
132 |
132 |
127 |
336 |
|
|
321,1-3 |
338 |
338 |
327 |
|
|
321,4-6 |
133 |
141 |
376 |
|
|
951 |
951 |
951 |
951 |
|
|
146 |
633 |
145 |
|
|
|
138 |
138 |
646 |
|
|
|
133 |
336 |
059 |
164 |
|